Sammen styrker vi offentlig revisjon

Kommunerevisjonen og Riksrevisjonen kontrollerer og undersøker ulike forvaltningsnivåer. Begge bidrar til å bevare og styrke det norske demokratiet, og perspektivene våre utfyller hverandre.

Kan vi samarbeide på nye måter og gi de folkevalgte et mer helhetlig bilde av hvordan vedtatt politikk følges opp og fungerer i praksis?

Makt må deles, balanseres og kontrolleres, ellers er det risiko for at den misbrukes. Det tar lang tid å bygge opp velfungerende systemer i samfunnet, men kort tid å rive dem ned. Gode kontrollfunksjoner er avgjørende for at demokratiet skal fungere, både nasjonalt og lokalt. Derfor er det så viktig at vi som jobber med offentlig revisjon, løser samfunnsoppdraget vårt på en samfunnsnyttig og fremtidsrettet måte.

En styrke ved offentlig revisjon er at vi jobber bredt. Vi gjennomfører alle revisjonstyper - finansiell revisjon, etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Et godt revisjonssystem krever tilstrekkelig kompetanse og ressurser innen alle revisjonstyper. Som offentlig revisor har du et vidt mandat og en unik mulighet til å gå inn der du ser risiko for feil og mangler. Det er en svært viktig jobb, som på lang sikt bidrar til å bevare innbyggernes tillit til offentlige myndigheter.

Både tillit og kontroll

Enten du jobber med offentlig revisjon i en liten kommune, i en nylig sammenslått storkommune, i et interkommunalt samarbeid eller hos oss i Riksrevisjonen, er ordene tillit og kontroll viktige. Hva kommer først? Hvor mye trenger vi av hver?

Det er ikke enten eller, men begge deler. Helheten i offentlig revisjon bør utnyttes til å gjennomføre revisjoner som har som mål å ha en fornuftig balanse mellom å skape tillit og å utøve kontroll, men også et klart mål om å gi brukerne våre informasjon de trenger. Det gjelder innen alle revisjonstyper. Formålet er ikke å finne feil eller å kritisere, men å bidra til en bedre forvaltning som kommer innbyggerne til gode. Det er derfor vi er her.

Formålet er ikke å finne feil eller å kritisere, men å bidra til en bedre forvaltning som kommer innbyggerne til gode. Det er derfor vi er her.

I årene fremover vil kommunal sektor bli stadig viktigere. Kommuner slås sammen og blir større, og mange oppgaver løses av interkommunale selskaper. En konsekvens av dette, er at kommunene får ansvar for å levere flere av velferdsstatens tjenester, slik for eksempel samhandlingsreformen legger opp til for helsevesenet. Ansvaret er delt mellom stat og kommune, men mye av den praktiske gjennomføringen skjer lokalt. Det er effektivt og lønnsomt, fordi kommunene er nærmest innbyggerne. De har tilgang på førstehåndskunnskap om hva innbyggerne trenger og hva som fungerer. Samtidig er det utfordrende for kommunene å få mer ansvar. Nye oppgaver betyr ikke nødvendigvis større budsjettoverføringer, fordi samfunnet stiller stadig høyere krav til effektiv ressursbruk.

Når ansvar overføres fra sentrale til lokale myndigheter, blir også kommunerevisjonen viktigere. Dere må følge opp at lokale myndigheter gjør det de skal, og at innbyggerne får de tjenestene de har krav på. Det skal de ha uavhengig av hvor i landet de bor. Her spiller også Riksrevisjonen en rolle. Kommunene kan inngå i våre undersøkelser som en del av en større helhet. Vår kontrollrolle inntreffer når Stortinget har pålagt statlige myndigheter et særskilt ansvar, men i mange tilfeller skal oppgaver også løses kommunalt, som i NAV og barnevernet. I slike saker er både stat og kommune en del av våre undersøkelser, men statens ansvar er utgangspunktet vårt.

Jeg tror at forvaltningsrevisjoner på kommunalt nivå blir viktigere i årene fremover. Kanskje bør undersøkelser i enda større grad initieres av kommunerevisjonen selv, for å sikre uavhengighet til lokalpolitikerne. Det gir undersøkelsene legitimitet. Det er også behov for flere undersøkelser som sammenligner resultater mellom ulike kommuner og fylker i landet. Mange etterspør eksempler på god praksis. Det er mye å hente ved å løfte blikket og lære av hverandre. Det er også effektiv ressursbruk fordi kommunene kan dra nytte av hverandres erfaringer og unngå å gjøre samme feil flere steder.

Tett og godt samarbeid over mange år

NKRF gir landets mange kommunerevisjoner et viktig fellesskap, og jobber for å fremme betydningen av offentlig revisjon på kommunalt nivå. Mens Riksrevisjonen er en samlet aktør på nasjonalt nivå, er det stor forskjell på kommunerevisjonene - fra store aktører som Oslo kommunerevisjon og interkommunale selskap eller samvirkeforetak som reviderer et stort antall kommuner, til små enheter som reviderer færre kommuner. Kommuneloven åpner dessuten for å konkurranseutsette revisjonen av en kommune. Så - mens Riksrevisjonens mandat er grunnlovsfestet, kan kommunal revisjon være et kommunestyrevedtak unna å bli avsatt til fordel for private aktører. Arbeidet NKRF gjør for å styrke offentlig revisjon i kommunal sektor, er derfor ekstra viktig. Private aktører gjør en profesjonelt god jobb, men de har ikke nødvendigvis med seg det samme demokratiperspektivet som en offentlig revisor har.

Vi har samarbeidet med NKRF i mange år, om standarder for offentlig revisjon, kompetansedeling og erfaringsutveksling. Vi har et felles mål om å videreutvikle offentlig revisjon i Norge, og rammeverket vi jobber innenfor er i dag ganske likt, særlig innen forvaltningsrevisjon. I 2016 etablerte vi Dialogforum for offentlig revisjon – en faglig arena der vi diskuterer revisjon av offentlig sektor. Et langsiktig mål bør være å skape et samlet fagmiljø innen offentlig revisjon.

Samarbeidet har vært viktig for oss begge, men jeg tror vi kan bli enda bedre og ikke minst mer konkrete. Perspektivene våre utfyller hverandre.

Samarbeidet har vært viktig for oss begge, men jeg tror vi kan bli enda bedre og ikke minst mer konkrete. Perspektivene våre utfyller hverandre. For dem vi rapporterer til, og innbyggerne som det til syvende og sist handler om, er det sakene som er viktige. Hvem som fremskaffer informasjon om hvordan politiske vedtak følges opp og fungerer i praksis, er egentlig underordnet.

Samarbeidsrevisjoner – en vei å gå?

Frem til nå har samarbeidet mellom kommunerevisjonen og Riksrevisjonen vært overordnet og hovedsakelig handlet om hvordan vi jobber. Det har sin naturlige forklaring. Vi har ansvar for ulike forvaltningsnivåer og stat og kommune ses ofte som to forskjellige «verdener», men er det riktig å tenke slik i vår tid?

Riksrevisjonens oppgave er å sjekke hvordan statsforvaltningen gjør jobben sin, og levere aktuell og relevant informasjon om dette til Stortinget. Vi har et nasjonalt perspektiv, men bruker kommuner som eksempler i våre undersøkelser. Kommunerevisjonens oppgave er å føre kontroll og tilsyn med hvordan kommunens ressurser brukes. Kommunene forvalter store økonomiske ressurser på vegne av innbyggerne, og er innbyggernes største leverandør av velferdstjenester.

Kan og bør vi gjennomføre samarbeidsrevisjoner? Kan vi gå inn i en problemstilling og se hele saksgangen fra vedtak i Stortinget, via statsforvaltningens planlegging til iverksetting i den enkelte kommune, kanskje bydel? Er det mulig å gjennomføre en slik undersøkelse enten parallelt eller sammen? Jeg tror vi kan utforske denne muligheten.

Kan en slik helhetlig analyse også være viktig informasjon for kontrollutvalgene og kommunestyrene?

Samspillet mellom stat, fylke og kommune er viktig informasjon for Stortinget, og noe jeg mener at vi gir dem for lite av i dag. Ved å se og analysere helheten vil vi gi et mer komplett bilde av hvordan det offentlige systemet virkelig fungerer. Kan en slik helhetlig analyse også være viktig informasjon for kontrollutvalgene og kommunestyrene?

Samhandlingsreformen som eksempel

I 2015 leverte vi en forvaltningsrevisjon om samhandlingsreformen (Dokument 3:5 (2015-2016) til Stortinget. Samtidig sendte Kommunerevisjonen i Oslo en rapport om samme tema til Oslo bystyre (Rapport 11-2015). Vi så på samme tema, men med litt ulike perspektiver. Kunne og burde vi ha samarbeidet?

Formålet med vår undersøkelse var å finne ut om samhandlingsreformen bidro til å nå de helsepolitiske målene Stortinget har vedtatt om å utnytte ressursene bedre og gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet. Vi gikk inn og sjekket om det faktisk hadde blitt etablert et nytt tjenestetilbud i kommunene. Vi vurderte hvordan helsetjenestene for dem som har behov for tjenester fra både kommunehelsetjenesten og sykehus, hadde utviklet seg – og til sist hvordan reformen ble styrt av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

Formålet med undersøkelsen Oslo kommunerevisjon gjorde, var å bidra til kontinuitet og forsvarlighet i tjenestetilbudet til pasienter som skrives ut fra sykehus. De undersøkte status for sentrale økonomiske virkemidler i reformen, utveksling av pasientinformasjon mellom sykehusene og kommunen og kvaliteten på informasjonen som kommunen mottok fra sykehusene. De så også på utviklingen i gjeninnleggelser på sykehus og om det var iverksatt noen tiltak på dette området. I tillegg gjorde de en dybdeundersøkelse i to bydeler. De så på om disse hadde rutiner og praksis på plass for å sikre nødvendig informasjon for vurdering av hjelpebehovet til utskrivningsklare pasienter, at de ansatte i hjemmetjenesten får nødvendig informasjon og om bydelene fulgte opp avvik og uheldig praksis ved utskriving av pasienter.

Disse to undersøkelsene er et eksempel på hvordan offentlig revisjon nasjonalt og lokalt utfyller hverandre. Jeg tror begge undersøkelsene hadde vært mer interessante for mottakerne – Stortinget og bystyret i Oslo kommune – hvis begge perspektiver hadde vært inkludert i de respektive undersøkelsene. For en stortingspolitiker er det interessant å se hvordan politikken de vedtar, faktisk virker, helt ned til en bydel i Oslo. For den enkelte kommune er det interessant å se hvordan de løser oppgaver og hva de får til sammenlignet med andre kommuner.

Jeg tror begge undersøkelsene hadde vært mer interessante for mottakerne – Stortinget og bystyret i Oslo kommune – hvis begge perspektiver hadde vært inkludert i de respektive undersøkelsene.

Her er det et mulighetsrom vi ikke har utnyttet ennå, men samarbeidsrevisjoner er kompliserte å gjennomføre. Interne planer og prosedyrer, runder med nødvendig kvalitetssikring, rapportutkast som skal til kontradiksjon hos departementer og statsråder, kommunestyrer og kommunedirektører, kan gjøre det vanskelig å gjøre undersøkelsene i takt.

Likevel tror jeg dette er en mulighet vi burde utforske. Det vil gi oppdragsgiverne våre et mer komplett bilde og kan være aktuelt på flere politikkområder, særlig der det offentlige leverer tjenester direkte til innbyggerne, som helse, NAV, barnevern og skatt.

___________________________________________

Per-Kristian Foss har vært leder av Riksrevisjonen siden 2014. Han ble valgt inn på Stortinget som fast møtende representant fra Høyre i Oslo i 1981. Han gikk ut av Stortinget i 2013. Foss var finansminister i regjeringen Bondevik-II fra 2001 til 2005.

Lenke til Kommunerevisoren nr. 1/2021:

https://www.nkrf.no/kommunerevisoren/2021/1

Denne artikkelen ble publisert i Kommunerevisoren nr. 1/2021