I tillegg til ny kommunelov er det 10 år siden rammeverksnotatene ble fastsatt i 2011, noe som også tilsier behov for en revisjon.
Ny kommunelov innebærer ingen vesentlige endringer i det kommunale regnskapssystemet. Kommuneregnskapet er fremdeles et finansielt og bevilgningsorientert regnskap, med fokus på betalbare størrelser. Det meste av innholdet i de tidligere rammeverksnotatene er derfor videreført, og det er få materielle endringer.
De tidligere rammeverksnotatene besto av fire notater. For blant annet å gjøre rammeverket lettere tilgjengelig for leserne, er rammeverket nå betydelig omredigert. Omredigeringen innebærer at de fire notatene er erstattet av ett dokument bestående av tre deler:
- A. Rammeverk og grunnleggende prinsipper
- B. Den kommunale regnskapsmodellen
- C. Transaksjonstidspunktet
Del A beskriver forutsetninger for og formål med kommuneregnskapet, de grunnleggende kommunale regnskapsprinsippene og metoder for måling. Del B går mer i dybden og beskriver kommuneregnskapets oppbygging og sammenhenger. Del C beskriver nærmere transaksjonstidspunktet, dvs. tidspunktet for regnskapsføring av ulike utgifter og inntekter.
Formålet med rammeverket er å gi en overordnet beskrivelse av kommuneregnskapet og det faglige fundamentet for dette.
Formålet med rammeverket er å gi en overordnet beskrivelse av kommuneregnskapet og det faglige fundamentet for dette. Dette gir rammene for utvikling av løsninger på praktiske regnskapsspørsmål. Rammeverket er grunnlaget for standardsetting, og er retningsgivende for hvordan regnskapsstandarder skal forstås og anvendes. Rammeverket gir også grunnlag for løsninger på praktiske regnskapsspørsmål der det ikke er utviklet god kommunal regnskapsskikk. På den måten skal rammeverket bidra til å øke kvaliteten på regnskapet.
Høringsfristen er 28. mai 2021.
Lenker til høringsdokumentene fra GKRS: