Oppdraget er utført av Samfunnsøkonomisk analyse AS og Vista Analyse AS i fellesskap. Rapporten løfter fram hvordan kommuner, som over tid har hatt en positiv næringsutvikling, har arbeidet for å realisere en god næringsutvikling i egen kommune.
Følgende problemstillinger blir analysert i rapporten:
- Hva kjennetegner en god vertskapskommune for næringslivet?
- Hva er de viktigste barrierene for å ta en rolle som god vertskapskommune?
- Hvilke tiltak bør settes i verk for å styrke kommunal sektor som aktiv næringsutvikler?
- Hva kreves fra næringslivets side for å fungere som en god samarbeidspartner?
Det er gjennomført en omfattende kartlegging av næringsutviklingsarbeid i 17 case-kommuner. Kommunene er valgt ut basert på statistiske indikatorer, hvor næringsutviklingen har vært gunstigere enn hva befolkningsutviklingen tilsier.
Kommunenes utgangspunkt for næringsutvikling varierer mye, både knyttet til kommunenes geografiske utgangspunkt, stedegne fortrinn og hvilke næringsmessige tyngdepunkter de har. Ulike utgangspunkter for næringsutvikling bidrar til at kommuner arbeider ulikt. Prosjektet har tatt hensyn til denne variasjonen. Samtidig er det mange fellestrekk som preger alle kommuner med positiv næringsutvikling.
For de aller fleste kommunene observer man at veksten i sysselsetting primært har kommet innenfor næringer hvor kommunene har historiske eller geografiske styrker.
For de aller fleste kommunene observer man at veksten i sysselsetting primært har kommet innenfor næringer hvor kommunene har historiske eller geografiske styrker.
De viktigste tiltak som styrker kommunene som aktiv næringsutvikler er følgende:
- Kommuner må kombinere langsiktighet med hurtig respons dersom de skal påvirke næringsutviklingen. Virksomhetenes arealbehov kan komme «plutselig» og raskere enn normal kommunal arealplanlegging tilsier. For å sikre utviklingsmuligheter for slike virksomheter vil derfor kommunene være tjent med å ha ferdig regulerte arealreserver for rett virksomhet på rett sted. Regulering av areal i forkant av at behovene øker er naturligvis en meget krevende øvelse, men for de som klarer det vil det styrke næringsutviklingen. En kritisk faktor er at næringslivet melder sine behov i god tid eller fortløpende informerer om markedssituasjonen.
- Samarbeid, koordinering og arbeidsdeling mellom kommunens politiske og administrative ledelse gir resultater.
- Tverrsektorielt samarbeid innad i kommuneadministrasjoner er krevende, men nødvendig. Flere av informantene har pekt på utfordringer knyttet til koordinering mellom ulike sektorområder i kommunen. Det handler om å involvere alle sektorinteresser i næringsplanarbeidet, men ikke minst å arbeide for å opprettholde en kommunikasjon mellom etatene slik at det er forståelse for de rammebetingelser ulike virksomheter trenger.
- Kommuner med suksess spiller på lag med naboene. Økonomi og næringsutvikling kan ikke sammenlignes med en idrettskonkurranse. Det er normalt alltid bra at det går godt for en nabokommune, rett og slett fordi det øker attraktivitetene til hele regionen, og dermed hver enkelt kommune på lang sikt. Viktigst ser dette ut til å være for kommuner som har en tydelig funksjonell arbeidsdeling med sine naboer.
- Jevnlig dialog med næringslivet er avgjørende for å forstå behov og endringer i behov. Kommunene i denne undersøkelsen hadde tilrettelagt ulike modeller for slik kommunikasjon, som regel designet for den stedegne situasjon.
Tillit mellom administrasjon, ordfører og bedriftene trekkes fram i rapporten som viktig for å få til god næringsutvikling i kommunene. Tidkrevende arealplanlegging skaper imidlertid utfordringer for tilliten mellom næringsliv og kommune.
Rapporten peker på at bedrifters kjennskap til plan- og bygningsloven kan bidra til en bedre forventningsavklaring med tanke på fremdrift i utbyggingsprosjekter. Samtidig som det er viktig at bedriftene bidrar til å dele kunnskap om hvordan markedsmekanismer og kommunenes planarbeid påvirker bedriftenes strategier.