Foto: Gabrielle Henderson / Unsplash

Informasjon om ny revisorlov og tilhørende forskrift – møte med Finanstilsynet

NKRF har hatt møte med Finanstilsynet. Bakgrunnen var ny revisorlov og forskrift til denne, som begge trådte i kraft 1. januar 2021.

Finanskomiteens enstemmige merknader i forbindelse med Stortingets behandling av revisorloven var tydelig på at praksis fra kommunal revisjon og privat revisjon måtte få en reell likestilling:

Komiteen viser til at når det gjelder revisjon av foretak av en viss størrelse, tilfredsstiller alle kommuner i Norge de regnskapsmessige størrelsestall, både når det gjelder antall ansatte, omsetning og balansestørrelser, oppgaver og bransjer. Komiteen viser videre til at revisor med det oppnår variert praksis og utfører revisjon etter de samme internasjonale standarder som private foretak. Slik praksis vil også innebære revisjon av andre organisasjonsformer enn kommunen, for eksempel kommunale foretak, interkommunale selskaper og stiftelser. Komiteen viser også til hensynet til rekruttering til offentlig revisjon.

Komiteen vil bemerke at kommunal- og fylkeskommunal revisjon er variert i sitt innhold, og at kravet om at revisor bør ha minst to års praksis med revisjon av regnskaps-, skatte- og merverdiavgiftspliktige foretak, ikke bør settes som kumulative krav. Komiteen ber på denne bakgrunn regjeringen sørge for reell likestilling mellom praksis fra kommunal og privat revisjon som grunnlag for godkjenning som statsautorisert revisor, og at regler om dette fastsettes i forskrift.

Forskriften ble fastsatt like før nyttår, og denne gir unntak fra praksiskravet i loven. Forskriften § 1-2 Unntak fra krav om praksis i revisjonsforetak sier:

Praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og fra Riksrevisjonen kan godkjennes som praksis etter revisorloven § 3-3 første ledd. Kravet til variert praksis gjelder på tilsvarende måte, og praksisen må være opparbeidet under veiledning av en statsautorisert revisor. Det må fremgå av dokumentasjonen hvem som har vært veileder.

En del praktiske problemstillinger og spørsmål er blitt reist i ettertid, og dette var grunnen til NKRFs møte med Finanstilsynet, som i stor grad skal forvalte loven og forskriften.

Godkjenning av praksis

Et av spørsmålene NKRF har fått er om deler av praksisen det søkes om godkjenning for, må gjennomføres etter at den nye loven trådte i kraft. Her var svaret at all praksis er relevant, uavhengig av når den er gjennomført. Det viktige er at praksisen er godt dokumentert.

Videre er det et krav om at minst to år av praksisen skal være gjennomført under veiledning av en statsautorisert revisor. Finanstilsynet opplyste at personer som har vært registrerte revisorer, og som fra 1. januar 2021 er blitt statsautoriserte revisorer, godkjennes som veiledere i denne sammenheng, også i perioden før den nye loven trådte i kraft. Det var en viss uklarhet om disse må ha hatt et revisorregisternummer eller ikke. Det skulle Finanstilsynet komme tilbake til.

Hovedkonklusjonen når det gjelder praksisgodkjenning, er at all praksis er relevant, uavhengig av når den er gjennomført, men den må være godt dokumentert. Videre er det viktig at man i dokumentasjonen av gjennomført praksis får fram variasjonen i denne. Det er også viktig for variasjonens skyld, og også med hensyn til kravet om flere bransjer, at dokumentasjonen viser hvordan kommunen(e) man har revidert, er organisert.

Etterutdanning

Når det gjelder spørsmålet om etterutdanning for revisorer, er det slik at minstekravet er økt fra 105 timer til 120 timer de siste tre år. Disse 120 timene må være innenfor fagkretsen til masterstudiet i regnskap og revisjon. Det er imidlertid ikke krav til et visst antall timer innen ulike fagområder, som det var tidligere. Nå er kravet at etterutdanningen må være tilstrekkelig, og at man minst må ha vært innom fagområdene finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett.

Også her er dokumentasjonen viktig. Les mer i loven § 5-1 Krav til etterutdanning.

Revisorregisternummer

Det er ikke noe krav om at en oppdragsansvarlig revisor i kommunal sektor må ha et revisorregisternummer, men man må ha et revisorregisternummer for å kunne bruke tittelen «statsautorisert revisor». Videre må man ha et revisorregisternummer for framover å kunne veilede de som er i praksis.

Den nye loven inneholder en overgangsordning for de som i dag ikke har et revisorregisternummer. Denne innebærer at man for å få et revisorregisternummer må ha oppfylt etterutdanningskravene innen 31. desember 2023.

De revisorer som allerede er registrert med et revisorregisternummer må oppfylle de nye etterutdanningskravene første gang pr. 31. desember 2021.

Flere av NKRFs medlemmer har sendt søknad om å få godkjent sin praksis. NKRF oppfordrer bedriftsmedlemmer som har ansatte som har søkt om godkjenning av praksis, til å gi forbundet informasjon, både om det som ble godkjent uten videre merknader, og om det som ev. krevde mer informasjon til tilsynet. Dette vil gi NKRF et bedre grunnlag for å gi informasjon til medlemmene - om søkeprosess og om dokumentasjon.

NKRF vil gå gjennom våre egne kurs, og sørge for at de gir informasjon i forhold til kravene i den nye revisorloven.

For mer informasjon om temaer av særlig praktisk betydning for revisorer ved ikrafttredelse av ny lov, anbefales Finanstilsynets artikkel: