Antikorrupsjon på prøve i krisetid

KRONIKK | Kommunene har vært førstelinjen i kampen mot pandemien. Behovet for handlekraft og unntaksregler har vært stort.

Befolkningen har gjennomgående hatt høy tillit til myndighetenes krisehåndtering. Samtidig har krisen og håndteringen også satt integriteten på prøve.

Våren 2021 er det håp om at samfunnet gradvis skal gjenåpnes. Kontrollmiljøene i kommunene bør forberede hvordan gjenåpningen også kan bidra til åpenhet om viktige lærdommer fra krisen. Evalueringene i kommunene kommer trolig til å handle mye om smittevernberedskap, kriseberedskap og -håndtering, kommunikasjon og informasjon overfor innbyggere osv. Transparency International har engasjert seg spesielt i hvordan pandemien har bidratt til økt korrupsjonsrisiko. Det bør kommunene også gjøre.

Transparency International har engasjert seg spesielt i hvordan pandemien har bidratt til økt korrupsjonsrisiko. Det bør kommunene også gjøre.

Pandemien ser ut til å ha utløst latente risikofaktorer i form av mer korrupsjon og svindel på internasjonalt plan. Demokratiske og sivile rettigheter er satt under press i mange land. Krisen har gitt økt handlingsrom for korrupt atferd som igjen har svekket tiltakene mot pandemien. Unntakstilstanden har i tillegg betydd unntak fra korrupsjonsforebyggende rutiner ved offentlige innkjøp av medisiner og utstyr, rekruttering av nøkkelpersonell, innsyn og kontroll med beslutninger og demokratisk medvirkning i viktige beslutningsprosesser.

Også her hjemme satte koronakrisen styringssystem, integritetsmekanismer, antikorrupsjonsprogram og -tiltak på prøve. Krisehåndteringen har bestått i tillitsbaserte statlige redningspakker til bedrifter, husholdninger, kommuner og arbeidstakere. Smittebegrensende lock-down med sterke inngrep i sivile rettigheter har vært gjeldende. Helsefaglige råd om smittevern og etter hvert omfattende vaksinering er grunnleggende i bekjempelsen.

Mye tyder på at vi i Norge har klart oss bedre enn de fleste andre land. Smittetrykket har vært relativt lavt, folks tillit til myndighetene er fortsatt høy og etterlevelsen av smittevernrådene virker god.

Men har alt gått riktig for seg? Økokrim var tidlig ute og advarte i sin trusselvurdering i april 2020 om at «koronapandemien skaper et handlingsrom for kriminelle opportunister som utnytter den sårbare situasjonen vi befinner oss i.» De pekte på faren for svindel med dagpenger, utnyttelse av nasjonale strakstiltak, konkurskriminalitet og korrupsjon. Etterforskning av en rekke tilfeller av «koronasvindel» i månedene etterpå, tyder på at Økokrims advarsel var berettiget.

Det høye generelle tillitsnivået i Norge må ikke gå ut over årvåkenheten og den kritiske kontrollen. I en krisetid forsterkes korrupsjonsrisikoen gjennom kombinasjonen av tidspress og knapphetsfaktorer. For kommunene har tidspresset vært knyttet til å håndtere krisepakker og utbetalinger i raskt tempo, iverksette smittebegrensende tiltak, drive smittesporing og vaksinering, skaffe nødvendig utstyr, materiell og lokaler raskt, samt å omdisponere og rekruttere nøkkelpersonell. Knapphetsfaktorene har dreid seg om tilgangen til kompetent personell, medikamenter, vaksiner, utstyr og lokaler.

I en krisetid forsterkes korrupsjonsrisikoen gjennom kombinasjonen av tidspress og knapphetsfaktorer.

Risikofaktorene gjør kommunenes korrupsjonsforebyggende mekanismer viktigere i en krisetid enn ellers. Samtidig gjør krisens akutte og dramatisk innhold at oppmerksomheten om antikorrupsjon kommer i bakgrunnen, med mindre den på forhånd er godt integrert i rutiner og kommunens løpende arbeid. Egenskapene i kommunenes korrupsjonsforebyggende arbeid vil komme tydeligere til syne i en slik krisesituasjon og bør derfor stå sentralt når pandemiens lærdommer skal oppsummeres.

_________________________

Lenke til Kommunerevisoren nr. 3/2021:

https://www.nkrf.no/kommunerevisoren/2021/3

Denne artikkelen ble publisert i Kommunerevisoren nr. 3/2021