NKRF har gjennom mange år arbeidet for at praksis fra kommunal revisjon skulle bli godkjent på lik linje som praksis fra privat revisjon. Vi hadde en gyllen mulighet i forbindelse med Stortingets behandling av ny revisorlov i fjor. Forut for dette hadde det vært en lang prosess med en offentlig utredning, høringsprosesser, lovforslag fra regjeringa m.m. Da loven kom til Stortinget høsten 2019, nærmet vi oss en avklaring, men på grunn av koronasituasjonen ble Stortingets behandling utsatt til høsten 2020. Vedtak ble fattet 5. november 2020, og selve vedtaket og finanskomiteens enstemmige merknader dannet grunnlaget for en forskrift som tar konsekvensen av Stortingets syn.
Forskriften ble fastsatt like før nyttår, og denne gir unntak fra praksiskravet i loven. Forskriften § 1-2 Unntak fra krav om praksis i revisjonsforetak sier:
Praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og fra Riksrevisjonen kan godkjennes som praksis etter revisorloven § 3-3 første ledd. Kravet til variert praksis gjelder på tilsvarende måte, og praksisen må være opparbeidet under veiledning av en statsautorisert revisor. Det må fremgå av dokumentasjonen hvem som har vært veileder.
Dermed lå alt til rette for at kommunale revisorer med godkjent utdanning og minst tre års praksis fra kommunal revisjon kunne bli godkjent og få autorisasjon som statsautoriserte revisorer. Et langvarig og møysommelig arbeid ble dermed kronet med seier.
Nå i 2021, blir det sendt inn søknader om godkjenning, og en av de som har sett resultatene av det, er Therese S. Bjørkeland. Hun jobber nå som statsautorisert revisor i Rogaland Revisjon IKS, og har sin praksis kun fra kommunal revisjon. Hun grep muligheten med det samme loven var klar.
Hvorfor var det viktig for deg å få autorisasjon som statsautorisert revisor?
For meg har målet, helt siden jeg var ferdig med studiet i 2013, vært å få autorisasjon på plass. Det medfører økte muligheter både for meg og for kommunal revisjon, og endelig anerkjennes og synliggjøres vår opparbeidede kompetanse. Min mening er at likestilling av praksis er helt på sin plass mht. kompleksitet og variasjon også i kommunal revisjon. Jeg håper og tror at dette vil føre til at kommunal revisjon blir mer attraktivt, da man nå har mulighet til å oppnå samme kvalifikasjon som det er muligheter for i privat revisjon, samtidig som en har mulighet til å bidra med visjonen vår om å «forbedre offentlig sektor».
Både NKRF og ledelsen i Rogaland Revisjon IKS har stått på for at praksis i kommunal revisjon skal være likestilt med privat praksis i flere år, jeg er veldig takknemlig for arbeidet som er lagt ned for oss alle.
Jeg har hele tiden hatt en forhåpning om at dette skulle falle på plass, med grunnlag i den brede kompetansen vi opparbeides oss via kommunal revisjon. Likestillingen av praksis mellom kommunal og privat revisjon vil også være viktig for oss som firma, mht. rekruttering.
Hvordan opplevde du søknadsprosessen?
I forkant var det noe intensiv kursing, men arbeidsgiver og jeg fant gode løsninger her. Søknadsprosessen i seg selv har for min del gått veldig greit. Jeg fikk et par oppfølgingsspørsmål per e-post og telefon fra en hyggelig saksbehandler i Finanstilsynet, ellers ingen hindringer. Det ble en del lenger ventetid enn oppgitt behandlingstid på 30 dager, men når resultatet er bra lever jeg godt med det.
Vil din nye tittel få konsekvenser for deg i ditt arbeid på noen måte?
Ja, dette vil på sikt gjøre det mulig for meg å ta mer ansvar. Det er også kjekt at vi hos oss, får en moderat lønnsøkning etter autorisasjon er på plass!
Også Rune Haukaas, revisjonsdirektør i Rogaland Revisjon IKS, er fornøyd med at han har fått enda en statsautorisert revisor blant de ansatte. Noen var jo registrerte revisorer før loven trådte i kraft og ble dermed statsautorisert ved årsskiftet, mens andre har måttet søke om å få godkjent sin praksis.
Therese er den første av de ansatte i Rogaland Revisjon – og kanskje den første i Norge - som har fått godkjent sin kommunale praksis fullt ut, og som av den grunn er blitt statsautorisert revisor.
Han er fornøyd med den nye loven, og mener det er meget viktig for Rogaland Revisjon at flere nå kan få godkjent sin praksis. Han mener det er med på å gi kommunal revisjon den plass den fortjener innen revisjonsfaget, og at verken variasjon eller komplekse problemstillinger står tilbake for det man møter i privat revisjon. Han har selv lang erfaring fra privat revisjon.
Hvorfor er det viktig for dere at Therese nå er blitt statsautorisert revisor?
Vi opererer i et marked, og opplever stadig konkurranse fra de private firmaene. Våre eiere kan gå ut med 1-års varsel, mens private gjerne inngår flerårige avtaler. Det er da viktig at vi får synligjort den gode kompetansen vi besitter som er unik mht. til bransjekunnskap. Det får vi nå. Dette gjør oss også mye mer attraktive som arbeidsplass for nyutdannede medarbeidere, da vår praksis ikke står tilbake for den i det private, kanskje snarere tvert om.
Han sier de har flere ansatte som er i en søkeprosess om å bli godkjent som statsautorisert revisor, og at de nå får testet ut om Finanstilsynet tar den nye loven og forskriften innover seg. Per i dag er to ansatte med praksis fra Rogaland Revisjon blitt godkjent som statsautorisert revisor.
Rune Tokle, daglig leder i NKRF, er veldig fornøyd med at vi har fått et synlig resultat av den nye loven, og gratulerer Therese S. Bjørkeland med tittelen statsautorisert revisor. Han sier at den nye revisorloven er upløyd mark, også for Finanstilsynet, og ber alle som er i en søkeprosess om godkjenning ta kontakt med NKRF hvis de skulle møte på problemer. Det er interessant for oss å vite hva som kreves i praksis for at kommunal praksis skal bli godkjent, og også hvordan dette skal dokumenteres. Det er derfor også viktig å få tilbakemelding fra medlemmer som har fått sin godkjenning uten problemer. Det gir oss grunnlag for å gi råd til de som skal søke, og også være i tett dialog med Finanstilsynet. Han sier NKRF har hatt et møte med tilsynet (se nedenfor), og at det ble opplevd som positivt og konstruktivt.
Den nye loven er bra for kommunal revisjon, både med hensyn til de som i dag kan få godkjent sin praksis, og dermed spesialkompetanse innen kommunal revisjon, men ikke minst for rekrutteringa til bransjen. Det vil styrke oss, og gi kommunal revisjon den plass den fortjener innen revisjonsbransjen, sier han.
Den nye loven er bra for kommunal revisjon, både med hensyn til de som i dag kan få godkjent sin praksis, og dermed spesialkompetanse innen kommunal revisjon, men ikke minst for rekrutteringa til bransjen.
Et av spørsmålene NKRF har fått er om deler av praksisen det søkes om godkjenning for, må gjennomføres etter at den nye loven trådte i kraft. Her var svaret i møtet med Finanstilsynet at all praksis er relevant, uavhengig av når den er gjennomført. Det viktige er at praksisen er godt dokumentert.
Videre er det et krav om at minst to år av praksisen skal være gjennomført under veiledning av en statsautorisert revisor. Finanstilsynet opplyste at personer som har vært registrerte revisorer, og som fra 1. januar 2021 er blitt statsautoriserte revisorer, godkjennes som veiledere i denne sammenheng, også i perioden før den nye loven trådte i kraft. Det var en viss uklarhet om disse må ha hatt et revisorregisternummer eller ikke. Det skulle Finanstilsynet komme tilbake til.
Hovedkonklusjonen når det gjelder praksisgodkjenning, er at all praksis er relevant, uavhengig av når den er gjennomført, men den må være godt dokumentert. Videre er det viktig at man i dokumentasjonen av gjennomført praksis får fram variasjonen i denne. Det er også viktig for variasjonens skyld, og også med hensyn til kravet om flere bransjer, at dokumentasjonen viser hvordan kommunen(e) man har revidert, er organisert.
Det er ikke noe krav om at en oppdragsansvarlig revisor i kommunal sektor må ha et revisorregisternummer, men man må ha et revisorregisternummer for å kunne bruke tittelen «statsautorisert revisor». Videre må man ha et revisorregisternummer for framover å kunne veilede de som er i praksis.
Den nye loven inneholder en overgangsordning for de som i dag ikke har et revisorregisternummer. Denne innebærer at man for å få et revisorregisternummer må ha oppfylt etterutdanningskravene innen 31. desember 2023.
De revisorer som allerede er registrert med et revisorregisternummer må oppfylle de nye etterutdanningskravene første gang pr. 31. desember 2021.
Lenke til Kommunerevisoren nr. 3/2021: