Skolebidragsindikatorne for grunn- og videregående skole viser at det er store forskjeller mellom skolene, kommunene og fylkeskommunene. Men tallene gir ikke svar på hvorfor og hva som skal til for å løfte skolenes bidrag.
Ekspertgruppen for skolebidrag har vurdert hvordan skoleeiere og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen for elevene, og beskrevet hva som kjennetegner skoler og kommuner som lykkes best med å løfte kvaliteten på opplæringen for elevene.
I rapporten En skole for vår tid - Sluttrapport ekspertgruppe for skolebidrag beskriver ekspertgruppen hva som kjennetegner de som lykkes med å løfte elevene, og hva som skal til for at skoler med lavt skolebidrag kan heve kvaliteten. Skolebidrag er hvor mye skolene bidrar til elevenes resultater, når en tar hensyn til utdanningsnivået til foreldrene, foreldrenes inntekt, innvandrerbakgrunn og elevenes tidligere resultater. Skolebidragsindikatorene viser at det varierer hvor mye skolene bidrar til å løfte elevene, men tallene gir ikke svar på hvorfor noen skoler lykkes mer enn andre.
Kommuner og skoler som lykkes med å løfte kvaliteten på opplæringen har gjort noen klare prioriteringer, og har satt skolebasert vurdering i system. Det vil si at de vurderer og utvikler skolens praksis som en del av daglig drift, og bruker dette til å forbedre elevenes opplæring. Lærere og ledelse har en undersøkende og utforskende tilnærming, og bruker kunnskapen de får i kvalitetsutviklingsarbeidet. De involverer også elevene i stor grad.
Kommuner og skoler som lykkes med å løfte kvaliteten på opplæringen har gjort noen klare prioriteringer, og har satt skolebasert vurdering i system.
Godt arbeid med kvalitetsutvikling forutsetter høy skolefaglig kompetanse og medvirkning.
Skoler med høyt bidrag til elevenes læring praktiserer medvirkning på alle nivåer og ingen er overlatt til seg selv:
- skoleeierne samarbeider med skoleledelsen,
- skolelederne samarbeider med lærerne,
- lærerne samarbeider med elevene, og
- elevene opplever en høy grad av medvirkning.
Rapporten blir et viktig grunnlag for gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet som regjeringen er i gang med sammen med organisasjonene i skolen. Regjeringen er opptatt av at både lærere og elever må få spille en sentral rolle i vurdering og utvikling av kvaliteten i opplæringen.
Ekspertgruppen konkluderer også med at hvis alle kommunene hadde fulgt opp og støttet skolenes arbeid med skolebasert vurdering, hadde flere skoler klart å løfte kvaliteten på opplæringen. Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre mål og hensikt med kvalitetsvurdering, og kommunisere dette til alle nivåer i utdanningssektoren.
Ekspertgruppen foreslår at følgende tiltak iverksettes:
- Utarbeide en omforent tolkning av § 13-3e i Opplæringsloven som tydeliggjør hva skolebasert vurdering innebærer og kan legges til grunn for arbeid med kvalitetsutvikling i skolen
- Utvikling av nasjonale rammer for skolefaglig kompetanse
- Oppdrag til Statsforvalteren om å samordne regional veiledningskompetanse
- Videreutvikling av Oppfølgingsordningen
- Lærende og veiledningsorienterte tilsyn på § 13-3e
- Sanksjoner for skoleeiere som ikke tar sitt ansvar for kvalitetsutvikling i skolen (jf. ROBEK-liste)
Kilde: KD