Skjermdump fra Åpenhetsseminaret 2021 til Pressens offentlighetsutvalg

Slik er åpenheten i kommunene

Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport har gransket hvor åpne landets kommuner er. Årets vinnere er Grimstad i Agder og Modalen i Vestland.

Åpenhetsbarometeret 2021 (pdf) ble presentert på Åpenhetsseminaret 2021 (opptak - "spol" fram til ca. 1 time og 36 min.) i regi av Pressens offentlighetsutvalg.

Med åpenhet menes i hvilken grad kommunene gir tilgang til politiske dokumenter og sikrer at journalister og folk generelt får innsyn i forvaltningen og de politiske beslutningene.

341 av landets 356 kommuner har besvart årets undersøkelse. Best ut kommer Grimstad og Modalen, begge med 29,5 poeng av maks poengsum som er 34,5. Dårligst ut kommer Årdal, med -3,0 poeng av minimum -18 poeng, ettersom enkelte kategorier i undersøkelsen kan gi minuspoeng.

Hovedfunn

  • Folkerike kommer er mer åpne enn kommuner med lavt folketall. Noen av de minste kommunene skårer likevel høyt.
  • Målt etter partifarge kommer kommuner med Venstre-ordfører best ut, fulgt av kommuner med Frp-ordfører. Den ene kommunen med MDG-ordfører kommer dårligst ut.
  • Sørlandet gjør det best av landsdelene. Nord-Norge dårligst.
  • Møre og Romsdal er beste fylke. Nordland er dårligst.

Blant de positive tendensene siden forrige undersøkelse fra 2018 nevnes:

  • Kommuner med avanserte søkefunksjoner i postlistene øker fra 57 til 79 prosent.
  • Kommuner med postlister med klikkbare fulltekstdokumenter øker fra 33 til 41 prosent.
  • Kommuner som legger ut kontaktinformasjon til de folkevalgte øker fra 58 til 64 prosent.
  • Over 90 prosent av kommunene publiserer politiske saksdokumenter i fulltekst på sine nettsider.
  • Flere kommuner opplyser om innsynsretten på side nettsider.
  • Flere kommuner publiserer byggesakssystemet på nett i søkbar form.

Les også: 46 kommuner svarte ikke på innsynskrav (presse.no)

Blant de negative tendensene siden 2018 nevnes:

  • Andelen kommuner som avslår innsyn i arbeidsavtalen til kommunedirektøren har økt fra 2,8 til 9,2 prosent.
  • Flere kommuner har satt en maksimal levetid på sine postlister.
  • Hver fjerde kommune sletter sine postlister i løpet av tre måneder.
  • Kun 43,1 prosent av kommunene journalfører tekstmeldinger/SMS.
  • Kun 14,5 prosent av kommunene oppgir at deres kommunal foretak fører en postliste på nett.
  • Drøyt 8 prosent oppgir at de kommunale foretakene er inkludert i kommunens postlister.

Les også: Det gjelder å prioritere åpenhet og innsyn (Kommunal Rapport)

Avslutningsvis er det verdt å merke seg at registreringen i KS’ frivillige styrevervregister har stått på stedet hvil siden 2018. 79 prosent av kommunene oppgir at de benytter dette.

Åpenhetsbarometeret:

Undersøkelsen består av 23 måleparametere og måler dette:

  • Respons på krav om innsyn i kommunedirektørens arbeidsavtale og godtgjørelsen til ordfører og varaordfører.
  • Søkefunksjoner på kommunens postliste.
  • Om kommunen legger ut klikkbare fulltekstdokumenter på postlisten.
  • Har nettsiden kontaktinformasjon til politikerne?
  • Har kommunen sitt byggesaks-system på nett?
  • Gir kommunens nettsider informasjon om innsynsretten etter offentlighetsloven?
  • Er politikernes saksdokumenter tilgjengelige i fulltekst på nettsiden?
  • Er kommunens politikere og ansatte registrert i styrevervsregisteret?
  • Hvor lenge er kommunens postlister tilgjengelige på nett?
  • Har kommunen retningslinjer som sikrer rask publisering?
  • Hvor mange virkedager er det mellom journalføring og publisering av postliste?
  • Journalføres organinterne dokumenter i kommunens postliste?
  • Flere spørsmål om offentliggjøring av politiske dokumenter.
  • Journalføres SMS?
  • Er kommunale foretak inkludert i kommunens postliste?
  • Fører og publiserer kommunale foretak egen postliste på nett?

Kilde: Pressens offentlighetsutvalg

https://presse.no/offentlighet-nyhet/slik-er-apenheten-i-din-kommune/