Rammeverk for kommuneregnskapet er revidert som følge av ny kommunelov. Den nye loven innebærer ingen vesentlige endringer i det kommunale regnskapssystemet, og det er derfor få materielle endringer i det fastsatte rammeverket, sammenlignet med de fire rammeverksnotatene fra 2011.
Det er imidlertid gjort en betydelig omredigering, blant annet ved at de fire notatene er erstattet av ett dokument. Del A beskriver forutsetninger for og formål med kommuneregnskapet, de grunnleggende kommunale regnskapsprinsippene og metoder for måling. Del B går mer i dybden og beskriver kommuneregnskapets oppbygging og sammenhenger. Del C beskriver nærmere transaksjonstidspunktet, dvs. tidspunktet for regnskapsføring av ulike utgifter og inntekter.
Rammeverket skal gi en overordnet beskrivelse av kommuneregnskapet og det faglige fundamentet for utvikling av løsninger på praktiske regnskapsspørsmål. Rammeverket er grunnlaget for utvikling av god kommunal regnskapsskikk gjennom standardsetting og er retningsgivende for hvordan regnskapsstandarder skal forstås og anvendes. På den måten skal rammeverket bidra til å øke kvaliteten på regnskapene i kommunal sektor.
Notat om regnskapsføring av videreutlån er oppdatert som følge av ny kommunelov, men det er også foretatt enkelte andre endringer. Notatet omhandler regnskapsføring av videreutlån, dvs. utlån finansiert med innlån etter kommuneloven § 14-17. Videre omtales blant annet regnskapsføring av innlån til videreutlån og tap på videreutlån.
Husbankens startlån er den mest utbredte formen for videreutlån, og notatet omtaler derfor enkelte forhold spesielt knyttet til startlån, herunder tapsdeling med Husbanken.
GKRS har besvart en henvendelse fra Norsk Vann om forståelsen av KRS nr. 4 knyttet til skillet mellom vedlikehold og påkostning ved ledningsfornyelse, herunder om en uttalelse fra GKRS i 2008 fremdeles kan legges til grunn.
GKRS legger til grunn at gjeldende lov, forskrift og standarder innebærer at tiltak som vurderes som vedlikehold føres i driftsregnskapet, mens tiltak som vurderes som påkostning skal føres i investeringsregnskapet. Med påkostning forstås utgifter til tiltak som fører et varig driftsmiddel til en annen stand, eller bedre standard enn det var i da det opprinnelig ble anskaffet av kommunen.
GKRS kan imidlertid ikke gjøre en konkret vurdering av hvilke tiltak knyttet til ledningsnett for vann og avløp som vil regnes som henholdsvis vedlikehold og påkostning. Det må gjøres en konkret vurdering av det enkelte tiltak. Vurderingen gjøres med bakgrunn i de momenter som er omtalt i standarden og veiledningen, og vil ofte innebære skjønnsmessige vurderinger.
Kilde: GKRS