Klimaet er i endring og kommunene oppfatter VANN i alle slags varianter som den største utfordringen i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene. Kommunene viser til at det mangler både folk og penger for å gjøre jobben.
Undersøkelsen viser ifølge KS at kommuneledelsen vet godt hvilke konsekvenser klimaendringene kan få lokalt. Men de har ikke ressursene for å løse problemene. Det trengs både mer folk og mer penger for å møte klimautfordringene. KS har bedt den nye regjeringen om å utarbeide en nasjonal, forpliktende og konkret handlingsplan for klimatilpasning som favner bredt og på tvers av ulike sektorer. En slik plan må ha som mål å sikre samfunnets verdier og trygge innbyggernes liv og helse.
Hovedpunkter fra undersøkelsen:
Mer styrtregn vurderes som den klimaendringen som vil påvirke kommunene mest. Hele 70 prosent av kommunene har vurdert dette som største klimarisiko. Tilsvarende tall i 2017 var 59 prosent. Hakk i hel følger konsekvenser av økt nedbør generelt (64 prosent) og mer flom (60 prosent).
Klimaendringer i andre deler av verden vil påvirke norske kommuner. 40 prosent av kommunene svarer at klimaendringer i andre verdensdeler vil i meget høy eller høy grad påvirke kommunene. Her har andelen nesten tredoblet seg fra 15 prosent i 2017 til 40 prosent i 2021. Det er rimelig å anta at denne økningen kan ha sammenheng med Covid-pandemien og de mange eksemplene på brudd i grenseoverskridende verdikjeder.
Økonomi og bemanning er mest utfordrende. Bemanning og kommunenes økonomi er de største barrierene i arbeidet med klimatilpasning. I undersøkelsen oppgir henholdsvis 74 prosent og 70 prosent at dette er de to viktigste faktorene som i meget stor grad eller stor grad utgjør en barriere. Dette er en økning på henholdsvis 14 prosent og 18 prosent fra 2017-undersøkelsen.
I tilknytning til økonomi svarer 46 prosent at økonomiplanlegging er det området hvor gjennomføring av klimatilpasningstiltak oppleves som mest utfordrende. Dette er en klar endring fra 2017-undersøkelsen, hvor andelen var 25 prosent.
Det er gjennomført flest tiltak innen overvann, vei/park og landbruk - avløp/overvann (94 prosent), veg/gate/park (85 prosent) og landbruk (81 prosent). Samtidig ansees disse områdene også å være vanskeligst å jobbe med. For avløp/overvann oppfatter 34 prosent gjennomføringen som særlig utfordrende, mens for de to andre områdene er svarene hhv. 24 prosent og 23 prosent. Dette kan sees i sammenheng med manglende finansiering og bemanning.
Det er størst behov for økt rammetilskudd og statlige finansieringsordninger. Økt rammetilskudd og styrking av statlige finansieringsordninger til kommunene vurderes som de viktigste statlige og regionale virkemidler i årets undersøkelse. Hele 88 prosent av kommunene vurderer økte rammetilskudd (nytt svaralternativ i 2021) som viktigste virkemiddel, tett etterfulgt av statlige finansieringsordninger (85 prosent). For hele sju av ti virkemidler etterspurt i undersøkelsen har det vært en økning i grad av viktighet fra forrige undersøkelse.
Undersøkelsen er gjennomført høsten 2021 av Vestlandsforskning på oppdrag fra KS. 42 prosent - eller 150 kommuner - har besvart undersøkelsen. Dette er en økning på 15 prosent siden undersøkelsen i 2017. Nesten halvparten (43 prosent) av årets undersøkelse er besvart av kommunedirektøren selv. Dette er nær en dobling siden forrige undersøkelse. Undersøkelsen vil inngå i Norsk Klimamonitors kartlegging av hvordan private og offentlige aktører i Norge tenker om arbeidet med klimatilpasning.
Kilde: KS