Foto: Josh Appel / Unsplash

Godt resultat i de fleste kommunene i 2021

Ifølge KS’ regnskapsundersøkelse ligger kommunene – uten kommunale foretak og IKS – an til et driftsresultat på 4 ¼ prosent for 2021.

Resultatet er faktisk litt bedre enn det forrige toppåret 2016. Ifølge KS bidrar stor skatteinngang, særlig på slutten av året, kraftig til det gode resultatet for kommunesektoren for 2021. I tillegg var 2021 et spesielt år.

240 kommuner, som har 78,3 prosent av befolkningen utenom Oslo, har svart på KS' regnskapsundersøkelse. Disse kommunene har et netto driftsresultat på 4,4 prosent, mot 2,4 prosent i 2020. Ifølge KS er det beste resultatet i all fall siden 2015.

Fylkeskommunene utenom Oslo ligger an til et resultat på 7,4 prosent, en økning på 1,6 prosentpoeng fra 2020. De fikk, i likhet med kommunene, en stor uforutsett skattevekst.

Undersøkelsen viser stor spredning mellom kommunene når det gjelder netto driftsresultat – fra minus 17 til pluss 36 prosent. Ekstremt gode resultatene i et par kommuner skyldes engangsinntekter som følge av salg av kraftaksjer, eller at øremerkede tilskudd er inntektsført før utgiftene påløper.

Kommuner med over 50.000 innbyggere kommer best ut. Ifølge KS er likevel det store bildet at 75 prosent av kommunene har bedre resultater i 2021 enn i 2020.

Kommunene i undersøkelsen økte sine inntekter med 27 milliarder kroner, eller 8,5 prosent, fra 2020 til 2021. 18 milliarder er vekst i inntekts-, formues- eller naturressursskatt etter inntektsutjevning. Anslagsvis 5 milliarder av dette er vekst utover siste skatteanslag i nasjonalbudsjettet.

Kommunene i undersøkelsen økte sine inntekter med 27 milliarder kroner, eller 8,5 prosent, fra 2020 til 2021.

Brutto driftsutgifter økte med 20 milliarder kroner eller 6,6 prosent. Lønn og sosiale utgifter hadde en vekst på 5,3 prosent. Ifølge KS økte fastlønnen økte med 4 prosent. Veksten utover dette skyldes vikarbruk og overtid, som nok henger sammen med flere oppgaver relatert til pandemien, særlig vaksinasjon.

Mye av utgiftsveksten skyldes økte kostnader innen helse, energi, forbruksmateriell og kjøp av tjenester.

Utgiftene til sosiale tjenester og barnevern er omtrent uendret. Årsaken kan være at færre flyktninger er bosatt, og lavere utgifter til barn plassert i tiltak utenfor hjemmet.

Undersøkelsen omfatter kun regnskapet til kommunekassene, ikke kommunale foretak og interkommunale selskaper, slik at den altså ikke gir hele bildet av kommunenes resultater i 2021.

Selv om jubelen står i taket i mange kommuner etter hvert som regnskapsresultatene blir klare, understreker KS-økonomene – i likhet med kommunalministeren – at dette skyldes éngangsinntekter.

KS påpeker at det er viktig å ha med seg at det høye skattenivået, ikke vil fortsette inn i 2022.

KS påpeker at det er viktig å ha med seg at det høye skattenivået, ikke vil fortsette inn i 2022. Staten har tatt grep for å minske skatteinntektene ved å sette ned skattøren fra 12,15 prosent til 10,95 for 2022.

Kilde: KS

https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/kno/godt-resultat-i-de-fleste-kommunene-i-2021/