Foto: Emil Kalibradov / Unsplash

Ny rapport om uetisk adferd og korrupsjon i kommunesektoren

Korrupsjon oppleves ikke som et problem i kommunesektoren, viser en undersøkelse Ipsos har utført på vegne av KS. Forventing om uetisk adferd er derimot mer utbredt.

Ipsos har på oppdrag for KS FoU gjennomført en nasjonal kartlegging om uetisk atferd og korrupsjon i kommunesektoren. Den bygger på tidligere undersøkelser som KS har fått gjennomført og bidrar til å danne kunnskapsgrunnlag for KS' arbeid med å styrke kommunesektorens forebygging og håndtering av uetisk atferd og korrupsjon.

Kartleggingen tar for seg en rekke ulike problemstillinger knyttet til etikk og korrupsjon, herunder i hvilken grad ordførere og ledere i kommunesektoren anser korrupsjon som et problem, deres kjennskap til situasjoner og deres egne erfaringer med press i retning av uetisk atferd eller korrupsjon i kommunen eller selskapet generelt, og kommunens eller selskapets arbeid med å forebygge og håndtere uetisk atferd og korrupsjon.

Hør også: KS-podkast: Korrupsjon i kommunesektoren? (KS)

Korrupsjon oppleves i all hovedsak som et lite problem blant ordførere og ledere i kommunesektoren. 9 av 10 respondenter opplever korrupsjon som et lite eller svært lite problem og denne andelen har holdt seg stabil siden 2013.

Korrupsjon oppleves i all hovedsak som et lite problem blant ordførere og ledere i kommunesektoren. 9 av 10 respondenter opplever korrupsjon som et lite eller svært lite problem ...

Når gjelder kjennskap til situasjoner med press i retning uetisk atferd eller korrupsjon, er bildet noe mer nyansert. Litt under halvparten (44 prosent) av respondentene i undersøkelsen kjenner til minst én situasjon med forventning om uetisk atferd eller tilbud om utilbørlig fordel i sin kommune eller sitt selskap.

Areal, plan og byggesak anses som mest utsatt

Av de som kjenner til minst én situasjon anser flest areal, plan og byggesak som den mest utsatte sektoren (32 prosent) etterfulgt av eiendom (15 prosent). Disse to sektorene ble også ansett som de mest utsatte i 2017. Dette inntrykket samsvarer med lederes egne erfaringer.

Mellomledere anses som mest utsatt for tilbud om utilbørlig fordel både av kommunedirektører (47 prosent) og ledere (31 prosent), noe som også var tilfellet i 2017. Det er likevel ikke slik at mellomledere faktisk har større grad av kjennskap til eller oftere har opplevd press.

Svært få (1 prosent) har inntrykk av at pandemien har ført til flere situasjoner med henvendelser om uetisk atferd eller utilbørlig fordel, men hele 7 av 10 svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. 6 av 10 mener rutiner og tiltak for å forebygge og håndtere uetisk atferd og korrupsjon har forholdt seg uendret siden starten av pandemien og 1 av 10 mener de har blitt styrket.

Egne erfaringer

Litt under halvparten (48 prosent) av respondentene har selv opplevd minst én situasjon med forventning om uetisk atferd eller tilbud om utilbørlig fordel. Det er en høyere andel av kommunedirektørene og ordførerne som har opplevd situasjoner med press eller forventning sammenlignet med de andre målgruppene.

Blant ledere, har flere opplevd forventning om uetisk atferd eller tilbud om utilbørlig fordel i store kommuner (over 10 000 innbyggere), enn i mindre kommuner. Over halvparten av de som har opplevd situasjoner med press eller forventning svarer at disse situasjonene skjer sjeldnere nå enn før.

Flest har opplevd henvendelser fra grunneiere eller privatpersoner (23 prosent) og organisasjoner eller foreninger i lokalsamfunnet (21 prosent), men mange svarer også «ingen spesielle aktører» (17 prosent). Færrest svarer at henvendelsen(e) kom fra transportselskap (1 prosent). Det er høyest andel ledere innen næring og landbruk (65 prosent), tett etterfulgt av areal, plan og byggesak (65 prosent) som selv har opplevd minst én situasjon med forventning om uetisk atferd eller tilbud om utilbørlig fordel.

Etikkarbeid i kommunesektoren

De fleste kommuner (69 prosent) har behandlet saker knyttet til etikk og korrupsjon på politisk nivå i inneværende kommunestyre- eller fylkestingsperiode.

Blant kommunedirektørene svarer mange at varsling (65 prosent), verdier, holdninger og kultur (63 prosent), og åpenhet (62 prosent) har vært oppe til diskusjon det siste året, mens digitalisering som verktøy for forebygging diskuteres sjeldnere (17 prosent). Flest svarer at deres kommune eller selskap har oppdatert eller formidlet etiske retningslinjer og rutiner for
varsling (ca. 1 av 2 kommunedirektører og ca. 4 av 10 blant ledere og selskapsledere). Færre svarer at det er gjennomført dilemmatrening (2 av 10 kommunedirektører, 1 av 10 ledere, 6 prosent av selskapsledere).

46 prosent av kommunedirektører svarer at det er varslet om kritikkverdige forhold i kommunen det siste året. Til sammenligning svarer 3 av 10 ledere og 1 av 10 selskapsledere at det er varslet om kritikkverdige forhold i deres kommune eller selskap det siste året.

Kommunens eller selskapets verdier og retningslinjer knyttet til etikk og korrupsjon ble i all hovedsak vurdert som klare og entydige på tvers av målgruppene.

Jevnt over opplever de fleste av respondentene at kommunen er profesjonell og at innbyggere har gode muligheter for varsling.

Samtlige målgrupper mener det er størst kunnskaps- og utviklingsbehov innen risikoanalyser for å avdekke sårbare områder og prosesser (41 prosent). Andre arbeidsområder der mange mener det er behov for økt kunnskap og utvikling er internkontroll (28 prosent), verdier, holdninger og kultur (24 prosent), digitalisering som verktøy for å forebygge uetisk atferd og korrupsjon (24 prosent) og rolle- og ansvarsfordeling (23 prosent). Arbeidsområder som anses å ha minst utviklings- og kunnskapsbehov er kontrollutvalgets eller selskapsstyrets ansvarsområder (3 prosent av selskapsledere) og forvaltningsrevisjon (5 prosent).

Kartleggingen baserer seg på en web-basert spørreundersøkelse gjennomført fra 30. november 2021 til 24. januar 2022 blant ordførere og ledere i kommunesektoren. Det ble mottatt 1 525 svar. Utvalget består av fire målgrupper:
- Ordførere (184 svar): Ordførere og fylkesordførere.
- Kommunedirektører (126 svar): Kommunedirektører og fylkeskommunedirektører.
- Ledere (896 svar): Kommunalsjefer og tjenesteledere i kommunen og bydelsdirektører og avdelingsledere i bydelene i Oslo kommune. Tjenesteledere er mellomledere som svarer direkte til kommunalsjef i kommuner som har et slikt mellomledernivå.
- Selskapsledere (319 svar): Daglig leder i kommunale og/eller interkommunale selskaper.

Kilde: KS