Foto: CDC / Unsplash

Kommunenes avgjørende rolle under pandemien

Pandemien utviklet kommunenes evne til krisehåndtering, men det er ifølge KS fortsatt bekymring for hvilke konsekvenser nedstengningen fikk for utsatte og sårbare grupper.

KS har spurt alle kommuner om erfaringer fra pandemien, og FoU-prosjekt «Kommunenes erfaringer fra koronapandemien så langt» belyser kommunesektorens utfordringer, muligheter og valgte løsninger i korona-situasjonen.

Rapporten fra spørreundersøkelsen og dybdeintervjuer gir grunnlag for læring og videreutvikling for å styrke evnen til krisehåndtering. Denne siste av de tre del-rapportene presenterer de løsningene kommuner har fremhevet som de viktigste. Deloitte har utført oppdraget på vegne av KS.

Erfaringene viser at det er flere tiltak, samarbeidsformer og metoder det er verdt å ta med videre.

Pandemiperioden har vært preget av kreativitet og omstillingsevne og nye løsninger er tatt i bruk. Erfaringene viser at det er flere tiltak, samarbeidsformer og metoder det er verdt å ta med videre.

  • Pandemien har satt fart på digitaliseringen i kommunene. Digital kompetanse har økt i et omfang få hadde sett for seg var mulig.
  • Pandemien har ført til økt samhandling. Pandemien har vist i enda større grad enn før at utfordringer må løses tverrfaglig på tvers av enheter og styringsnivå. Samhandling har også blitt muliggjort og forenklet gjennom økt bruk av digitale løsninger.
  • Pandemien har for mange tjenester krevd raske endringsprosesser, noe flere kommuner opplever at de har lykkes med. Behovet for raske endringer har gitt både ledere og ansatte god endringskompetanse og vist hva som er mulig å få til i kritiske situasjoner.
  • Flere av kommunene viser til at nye arbeidsmåter og løsninger vil bli videreført etter pandemien. Stikkord her er undervisningsformer, møte med barn og unge på arenaer som kan gi bedre samhandling, bruk av e-læring og digital kommunikasjon.
  • Det å ha et aktivt forhold til beredskapsarbeid, kriseledelse og gjennomføring av risikoanalyser har kommet høyere på agendaen til flere kommuner gjennom pandemien.
  • Pandemien har understreket viktigheten av åpenhet og god informasjon fra kommunene til befolkningen. Det er gjort viktige erfaringer knyttet til økt bruk av ulike kommunikasjonskanaler og nye metoder for å nå grupper som kan være vanskelige å nå.

Erfaringene viser at beredskapsplaner og risikovurderinger som forelå eller ble utarbeidet ved nedstengning, raskt viste seg å være av liten verdi og ble lagt til side.

Flere kommuner peker imidlertid på at risikovurderinger er gjort fortløpende og at disse er brukt som verktøy for å vurdere risiko i ulike tjenester og blant barn og unge gjennom hele pandemien. Et av læringspunktene knyttet til sårbare barn og unge, er at tiltak bør tilpasses lokalt.

I undersøkelsen stilles det spørsmål ved om oppmerksomheten på smittevern var for stor i forholdet til konsekvenser av nedstegning av skole, barnehage og andre tilbud for de mest sårbare.

I perioden etter gjenåpning ble tilbudet om spesialundervisning redusert både i antall timer og kvalitet. Dette skyldes kravet om å opprettholde smittevern mellom ulike kohorter. Det er stor enighet blant kommunene i undersøkelsen om at dette ikke har vært en hensiktsmessig måte å organisere spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp på.

Representanter fra samtlige intervjuede kommuner opplyser å oppleve økt problematikk knyttet til psykisk helse blant barn og unge, og særlig blant ungdom.

Representanter fra samtlige intervjuede kommuner opplyser å oppleve økt problematikk knyttet til psykisk helse blant barn og unge, og særlig blant ungdom.

Både helsestasjon- og skolehelsetjeneste melder om økt pågang fra unge som har utfordringer knyttet til psykisk uhelse. Mange oppgir at etterspørselen etter tjenester for psykisk helse har økt betydelig, med lange ventelister for psykologtjenester og en økt etterspørsel etter tjenester fra helsestasjon. I spørreundersøkelsens kommentarfelt peker ledere fra mange kommuner på at flere av helsetjenestene, inkludert skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og psykologtjenester, har opplevd en gradvis økning gjennom pandemien, og at de flere steder nå møter utfordringer med å sikre tilstrekkelig kapasitet for å møte den økte etterspørselen fra barn og unge.

Flere fylkesdirektører peker på at det er et paradoks at samtidig som standpunktkarakterer gikk opp våren 2020, oppgir elevene i videregående skole å ha lært mindre enn tidligere. De økte standpunktkarakterene er blitt undersøkt av KS etter initiativ fra fylkesdirektørene for opplæring.

I undersøkelsen fremkommer det at den nasjonale økningen i karaktersnitt kan tilskrives flere faktorer, inkludert blant annet at elever fikk flere vurderingsmuligheter, at avlyst eksamen ga mer tid for å gå gjennom pensum, elevene fikk mulighet for hjelp hjemmefra og det ble mer ro rundt elevene.

I undersøkelsen fremkommer det at den nasjonale økningen i karaktersnitt kan tilskrives flere faktorer, ...

Noen fylkesdirektører viser til at pandemien har gjort det synlig at det er for store forskjeller mellom både skoler og enkelte lærere, i hvordan vurderinger blir gjort og resultatene elevene får. Pandemien har dermed synliggjort et behov for større systematisering og samordning av vurderinger innad og på tvers av skoler.

Det er behov for tydeligere føringer for hvordan utstyrsberedskapen i kommunene skal sikres slik at store og små kommuner er i stand til å ha nødvendig utstyr når en pandemi treffer. Det kan være krevende både å ha og vedlikeholde kommunale lagre, men også håndtere innkjøp i en situasjon der tilgangen plutselig blir svært vanskelig.

Det er behov for tydeligere føringer for hvordan utstyrsberedskapen i kommunene skal sikres ...

Organiseringen av et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr utredes nå. I denne sammenhengen peker rapporten på at kommunene må sikres løsninger som er håndterbare, og at løsningene må tydeliggjøre roller og ansvar for å sikre tilstrekkelig tilgjengelig utstyr.

Oppmerksomheten i sluttrapporten rettes særlig mot tre tema:
1) Sårbare barn og unge der kommunene Bodø, Kristiansand, Lørenskog, Oslo v/Bydel Stovner, Sarpsborg og
Trondheim kommune v/Bydel Østbyen var valgt ut for gruppeintervju,
2) Kriseledelse, beredskap og smittevern der kommunene Fredrikstad, Stavanger, Tromsø, Trysil og Tønsberg var
valgt ut for gruppeintervju og
3) Videregående opplæring der fylkeskommunene Nordland, Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Telemark og
Viken var valgt ut for gruppeintervju.
Sluttrapporten oppsummerer svarene fra spørreundersøkelsen og erfaringene fra kommunene som har deltatt i
gruppeintervju knyttet til temaene nevnt ovenfor. Sluttrapporten oppsummerer samtidig tidligere delrapporter og
utdyper også noen tema fra disse rapportene.

Kilde: KS

https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/kommunenes-avgjorende-rolle-i-pandemien/