Oxford Research har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) undersøkt hvordan reglene om møteoffentlighet i kommuneloven i praktiseres og oppleves. De har sendt ut en spørreundersøkelse til et stort antall folkevalgte og til politisk sekretariat. I tillegg har de gjennomført intervjuer med blant annet folkevalgte, interesseorganisasjoner og presse.
Rapporten konkluderer med at kommune- og fylkespolitikere er samstemte om den demokratiske verdien av åpne møter. Undersøkelsen tyder på at hjemlene i loven som åpner for at møter kan lukkes, er lite kontroversielle både fra pressens og folkevalgtes ståsted.
Rapporten konkluderer med at kommune- og fylkespolitikere er samstemte om den demokratiske verdien av åpne møter.
Likevel utvikler noen kommuner praksis i «gråsoner», som kan utfordre møteoffentlighetsprinsippet. Eksempler som nevnes i rapporten er hyppig bruk av pauser fra møter for å kunne diskutere fritt, omfattende forarbeid før møter og kontakt mellom folkevalgte på digitale plattformer underveis i møter.
Noen kommuner utvikler praksis i «gråsoner», som kan utfordre møteoffentlighetsprinsippet.
Rapporten viser også at pressens tilstedeværelse påvirker møtene. Noen folkevalgte blir mer oppmerksomme og skjerpet, noen blir mer opptatt av å markere partistandpunkter, mens andre blir reserverte og mer tilbakeholdne med å delta i debatten.
Rapporten viser også at pressens tilstedeværelse påvirker møtene.
Kontrollutvalgenes praksis inngår i undersøkelsen. I 2021 behandlet kontrollutvalgene ifølge undersøkelsen i gjennomsnitt 33 saker. På spørsmål om hvor mange av sakene som ble behandlet i lukket møte svarer 70 prosent "ingen", 28 prosent "1-5 saker" og 3 prosent "16 saker eller flere".
Det er i stor grad hensynet til personvern som er generelt den mest brukte hjemmelen for lukking av møter. På spørsmål om det hender at det ikke blir votert over lukking svarer 34 prosent av kontrollutvalgene "vet ikke" og 24 prosent "ikke relevant". Mens 32 prosent svarer "hender aldri" og 5 prosent "hender alltid".
Det er i stor grad hensynet til personvern som er generelt den mest brukte hjemmelen for lukking av møter.
Pressens tilstedeværelse i møter er kartlagt i undersøkelsen. Her svarer 2 og 10 prosent av kontrollutvalgene at det har skjedd hhv. "omtrent i halvparten" eller "mindre enn halvparten" av møtene i løpet av de siste 12 månedene.
Strømming av møter er også et tema i undersøkelsen. Her er det ingen av kommunene som har svart, som oppgir at kontrollutvalgsmøter strømmes.
Oxford Research har sendt undersøkelsen til blant annet politisk sekretariat i kommunene og fylkeskommunene. Kontrollutvalgene har som kjent egne sekretariater, og det framgår ikke av rapporten hvorvidt det er disse som har svart på undersøkelsen på vegne av kontrollutvalgene. Noen av resultatene kan imidlertid tyde på at det ikke har vært tilfelle.
Kilde: KDD