Sivilombudet uttaler seg, som kontrollorgan, ofte i saker som gjelder forvaltningens begrunnelsesplikt. Plikten til å begrunne et vedtak er en viktig rettssikkerhetsmekanisme, og bygger særlig på to hensyn:
- For det første vil en begrunnelse gjøre det mulig for de som berøres av et vedtak å forstå vedtaket, og vurdere om en klage er aktuelt.
- For det andre kan begrunnelsesplikten virke bevisstgjørende for den som fatter vedtaket, og dermed kunne bidra til riktige vedtak.
I tillegg kan gode begrunnelser bidra til enhetlig og konsekvent praksis.
De siste tiårene har rettspraksis utviklet kravet til begrunnelse i ganske stor utstrekning. På flere punkter er kravet til begrunnelse gradvis blitt skjerpet. Ut over dette er det likevel få andre rettskilder enn Sivilombudets uttalelser som belyser de ulike sidene ved begrunnelsesplikten. Uttalelsene fra Sivilombudet er derfor et viktig verktøy for å vise hvilke feil som oftest begås eller hvilke misforståelser som er vanligst på tvers av forvaltningen.
Den nye veiledningen oppsummerer både rettspraksis og uttalelser fra Sivilombudet for å forklare hvilke krav som stilles til begrunnelser. Den viser også fortløpende til ombudets uttalelser som illustrasjon på hva som kreves av begrunnelser i konkrete situasjoner.
Innledningsvis forklares hvorfor det er et krav til begrunnelse. Deretter belyses når forvaltningen plikter å gi begrunnelser.
Mest plass i veilederen er dedikert til en gjennomgang av hva en begrunnelse skal inneholde. I denne delen går ombudet gjennom hvilke minimumskrav til begrunnelse som finnes og hvilke deler av et vedtak som skal begrunnes.
Det blir også forklart også hvordan begrunnelsesplikten kan variere ut fra hva slags vedtak det dreier seg om, og hvilke konsekvenser dette har for hvordan forvaltningen skal begrunne sine vedtak.
Til slutt kommer en rekke spørsmål som kan fungere som en sjekkliste når man arbeider med en begrunnelse.
Lenke til veilederen "Begrunnelser – En veileder basert på Sivilombudets uttalelser om begrunnelser i forvaltningen":