KS samler status, resultater, utviklingstrekk og utfordringer for sektoren på en del utvalgte områder. Publikasjonen Status Kommune kommer ut årlig og skal gi et oppdatert bilde av tilstanden samt lengre tidsserier.
For femte år på rad gir KS ut en helhetlig publikasjon, en kommunal kunnskapsbank, som belyser utviklingen og utfordringene i kommunene og fylkene innenfor noen utvalgte samfunnsområder. Status Kommune består i år av 123 utvalgte indikatorer, i all hovedsak med lengre tidsserier. I denne publikasjonen, og den digitale kartløsningen som følger med, finnes et oppdatert bilde og nyttig kunnskap om status, resultater, utviklingstrekk og utfordringer for sektoren.
- Lytt også til podkast: Om Status kommune (KS-podden "Der livet leves")
Status Kommune 2023 gir et oppdatert bilde av tilstanden på områder som den økonomiske utviklingen, demografi, tjenesteproduksjon, arbeidsliv og lokaldemokrati, klima og miljø og digitalisering og innovasjon i kommuner og fylker. KS har også sett nærmere på noen utviklingstrekk i byer og tettsteder og omstillingskraft i næringsutviklingen. Oppfølgingen av FNs bærekraftsmål står sentralt, og KS viser hvilke av bærekraftsmålene de ulike kapitlene er relatert til.
Kildene er dels egne KS-undersøkelser, men KS har også i stor grad benyttet SSBs statistikker, Innbyggerundersøkelsen til DFØ, Norsk Monitor og andre kilder. KS bruker også framskrivninger for å få en oppfatning av hvordan framtiden vil se ut. En god del av indikatorene kan hentes ut for egen kommune eller fylkeskommune i den foran nevnte kartløsningen.
Nedenfor finner du noen av hovedpunktene fra Status Kommune 2023:
- Norske kommuner blir stadig mer mangfoldige. I 2022 hadde nesten 16 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Samtidig er det mange grupper i befolkningen som opplever utenforskap på ulike måter. Blant annet blir det flere fattige husholdninger.
- Høyere befolkningstetthet øker presset på vann og grønne områder, og bare tre av ti som bor i de største byene har nå tilgang til nærturterreng.
- Overraskende høye skatteinntekter bidro til høy inntektsvekst og gode økonomiske resultater i kommunesektoren også i 2022, til tross for at prisveksten også ble langt høyere enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet.
- Innbyggerne er svært fornøyde med tilværelsen, og gir tilfredsheten 76 av 100 mulige poeng. Det er brannvesenet og folkebiblioteket som oppnår høyest skår av de kommunale tjenestene. Plan- og bygningskontoret og kollektivtransporten får lavest skår av de kommunale tjenestene.
- Krigen i Ukraina har ført til den største flyktningkrisen i Europa siden 2. verdenskrig, og i 2022 bosatte norske kommuner nesten 32 000 flyktninger, som er flere enn noensinne på ett år. De ukrainske flyktningene bidro til at landets befolkning økte med 1,2 prosent i 2022, det dobbelte av i 2021.
- Innbyggerne har godt inntrykk av barnehage og grunnskole, mens videregående opplæring/skoler får en skår som tilsier at innbyggerne bare er delvis fornøyde. Endringene er små siden 2017.
- 1 av 5 ungdommer er ensomme. Andelen av de unge som føler seg ensomme er i økning. Det kan være mange ulike årsaker til dette. Heldigvis svarer de fleste unge at de har en venn, men de to siste årene har vist en nedgang. Mange unge faller ut av videregående opplæring, og antall unge uføre øker.
- Andelen eldre er høyest i små kommuner, men har økt i alle kategorier kommuner. Økningen er imidlertid minst i de største kommunene.
- Klima- og miljøutfordringene øker. Siden 1990 har utslippene av klimagasser i Norge vært ganske stabile, mens skogens opptak av klimagasser har økt. Det bygges årlig ned om lag 50 000 dekar med arealer, og arealbruksendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet.
- Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder gjør at tilgangen til nærturområder og leke- og rekreasjonsarealer er under press.
- Deltakelse i frivilligheten har gått noe opp fra 2021, men er fortsatt ikke på nivå med aktiviteten før koronaepidemien. Frivillighetsbarometeret 2022 viser at 57 prosent har gjort frivillig arbeid det siste året.
- Kommunesektoren er landets største offentlige arbeidsgiver- og tariffområde, og står for over én femtedel av den samlede sysselsettingen i Norge.
- Blant de ansatte i kommunene og fylkeskommunene økte andelen heltidsansatte i løpet av tiårsperioden 2012–2022 fra 49 prosent til 59 prosent.
Kilde: KS