På oppdrag fra KS har Ipsos gjennomført en undersøkelse blant folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner i Norge om hatefulle ytringer, trusler og desinformasjon. Hovedformålet med undersøkelsen er altså å gi innsikt i erfaringer dagens folkevalgte har med hatefulle ytringer og trusler og med desinformasjon.
I rapporten (PDF) framkommer det at 40 prosent av de folkevalgte opplever å ha blitt utsatt for hatefulle ytringer, trusler eller begge deler. 36 prosent har opplevd hatefulle ytringer, 12 prosent har opplevd trusler og 8 prosent har både opplevd hatefulle ytringer og trusler.
- Se også: Trues lokalpolitikere til taushet? | Opptak av arrangement i Arendalsukas hovedprogram16.8.23 hvor undersøkelsen ble lansert og debattert
Sosiale medier fremstår som den fremste kanalen der folkevalgte utsettes for hatefulle ytringer eller trusler. Nesten 3 av 4 av de som har opplevd hatefulle ytringer har det skjedd i sosiale medier.
Nesten 3 av 4 av de som har opplevd hatefulle ytringer har det skjedd i sosiale medier.
Lokalpolitikerne trekker hovedsakelig frem deres synlige posisjon i offentligheten, deres politiske arbeid, partitilhørighet og måten de blir omtalt i media på som mulige årsaker bak hatytringer og trusler de har opplevd.
Noen bestemte undergrupper – som kvinner, innvandrere og yngre aldersgrupper – opplever å være utsatt for hat og trusler i kraft av nettopp disse egenskapene.
Flertallet av lokalpolitikerne som har blitt utsatt opplever at motivasjonen fra de som har utøvet hatytringer eller trusler mot dem, er å påvirke deres handlinger eller beslutninger, fornærme eller ydmyke dem, eller vise misnøye. Mange opplever også at det dreier seg om et ønske om å få dem til å tie stille, for å skremme dem eller få dem til å slutte som politiker.
43 prosent av de som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler rapporterer at hendelsene har ført til endret atferd eller innføring av tiltak. Dette er en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 2019.
43 prosent av de som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler rapporterer at hendelsene har ført til endret atferd eller innføring av tiltak.
I hovedsak dreier det seg om ulike typer selvmoderering der de har begrenset sin ytringsfrihet. For eksempel at de har begrenset seg eller unnlatt å engasjere seg i et bestemt politisk tema, sak eller saksfelt. I tillegg har godt over halvparten av de som har endret atferd, vurdert å slutte som politiker. Undersøkelsen viser også, i likhet med funnene i 2019, hvordan hatytringer og trusler som andre politikere utsettes for, kan påvirke enkeltindividet.
Rapporten viser at 1 av 3 folkevalgte anser desinformasjon som et problem i den offentlige debatten og at halvparten av de folkevalgte har egne erfaringer med desinformasjon.
Rapporten viser at 1 av 3 folkevalgte anser desinformasjon som et problem i den offentlige debatten og at halvparten av de folkevalgte har egne erfaringer med desinformasjon.
Det er stor variasjon i de folkevalgtes opplevelse av desinformasjon i det politiske ordskifte i kommunen/fylkeskommunen. Noen ser det som et betydelig problem, mens andre anser det som mindre viktig eller helt ubetydelig.
34 prosent av respondentene oppfatter desinformasjon som et meget eller ganske stort problem, mens 37 prosent mener at desinformasjon er uproblematisk eller
relativt uproblematisk. De folkevalgte tror det er størst risiko for spredning av desinformasjon i betente politiske saker (39 prosent), etterfulgt av stortingsvalg (23 prosent) og lokalvalg (14 prosent).
Et flertall av respondentene tror at desinformasjon rettet mot norske lokalpolitikere i stor grad kommer fra privatpersoner (56 prosent), men resultatene vitner om variasjon i hvem lokalpolitikerne opplever som mulige avsendere av desinformasjon. For eksempel er det en del som også tror at norske aktører/organisasjoner (44
prosent), andre politiske partier (41 prosent), utenlandske stater (34 prosent) og internasjonale aktører/organisasjoner (29 prosent) kan stå bak.
Når det gjelder håndtering av desinformasjon, svarer nesten halvparten av respondentene at de ville forsøkt å imøtegå usannheter med sann informasjon (45 prosent) dersom de innså at de hadde blitt utsatt for det. En del svarer også at de ville tatt opp saken med politikerkollegaer (39 prosent) eller partiet sentralt (36 prosent).
Kilde: KS