Rapporten (PDF) ser på utviklingen i ulike indikatorer knyttet til digitaliseringsprosessen fra 2018 til 2022 og kartlegger områder hvor det har skjedd størst framgang i de siste årene og hvor en fortsatt har de største utfordringene og potensial for videreutvikling.
Rapporten viser at det har vært en positiv utvikling på de aller fleste områdene som blir undersøkt. Prioritering av digitaliseringsarbeidet, bruk av intern digital kompetanse og bruk av interne og eksterne digitale tjenester viser alle fremgang siden 2018.
Hovedfunn under utvikling i digital prioritering
- Relativt flere kommuner har en IKT-/digitaliseringsstrategi i 2022 sammenlignet med 2018 og strategiene har blitt mer omfattende over tid (dvs. at flere områder blir omtalt i strategiene).
Det er området «Robotisering» som har fått et betydelig løft i digitaliseringsstrategiene i tillegg til «Bruk av skytjenester» og «Bruk av data fra andre offentlige virksomheter» siden 2018. Områdene «Informasjonssikkerhet» og «Bruk av felles løsninger» er de mest omtalte områder i kommunenes digitaliseringsstrategier i 2022. - De fleste kommunene har et aktivt arbeid med IKT-prosjekter og denne aktiviteten har økt blant de minste kommunene fra 2018 til 2022.
IKT-prosjekter blir mer omfattende over tid (dvs. at de skal påvirke flere områder), og det forventes i høyere grad at arbeidsoppgavene til ansatte blir påvirket av IKT-prosjekter.
Hovedfunn under endringer i digital kompetanse
- Interne medarbeidere brukes i større grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner i 2022 enn i 2018.
Dette gjelder særlig Prosjektledelse for digitalisering, Utvikling av IKT/-digitaliseringsstrategi og IT-opplæring av interne brukere. Eksterne leverandører brukes derimot i mindre grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner bortsett for Sikkerhetstesting og Utvikling av internettløsninger. Det observeres større bevissthet blant kommunene når det gjelder Sikkerhetstesting og Prosjektledelse for digitalisering. - Kritisk kompetansemangel.
I 2022 svarte 5 av 10 kommuner (mot 4 av 10 i 2018) at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Så det ble en markant økning. - Mange flere kommuner hadde forsøkt å rekruttere ansatte med spesialistkompetanse innen IKT/IT i 2022 sammenlignet med 2018 (5 av 10 i 2022 mot 3 av 10 i 2018).
Den største økningen i forsøkene på å rekruttere ansatte med relevant kompetanse er observert blant de minste kommunene. - Økende problemer med rekruttering.
Mens 32 prosent av kommunene som hadde forsøkt å rekruttere i 2018 svarte at de opplevde problemer med rekruttering av IKT/IT-spesialister, økte denne andelen til 56 prosent i 2022 og til hele 72 prosent i 2023.
Hovedfunn under utvikling i digital aktivitet
- Stor fremgang i kommunenes bruk av skytjenester.
Hele 95,5 prosent av kommunene har svart at de benytter seg av nettskytjenester i 2022. Det er kontorstøtteverktøy, intern/ekstern kommunikasjon gjennom tale, chat og/eller e-post og virtuelle møterom som er de mest brukte skytjenestene i 2022 (mer enn 90 prosent av kommunene oppga at de benyttet disse). Den største økningen i bruk av skytjenester siden 2018 er observert for områdene kontorstøtteverktøy, driftsplattform, back-up, database, applikasjons- og virtuelle servere (andel kommuner som har svart at de benyttet seg av disse nettskytjenestene økte med hele 30-38 prosentpoeng fra 2018 til 2022). - Stor økning i andel kommuner som digitaliserte mottak av tilbud og evaluering og tildeling av kontrakt.
I 2022 var det 7 av 10 mot under 4 av 10 kommuner i 2018 som svarte at mottak av tilbud ble gjennomført helt digitalt. Mens ca. 37 prosent sa at evaluering og tildeling av kontrakt ikke ble gjennomført digitalt i 2018, var det bare ca. 6,5 prosent som svarte det samme i 2022. Mottak av faktura var mest digitalisert mens oppfølging av inngåtte avtaler var fortsatt den minst digitaliserte aktiviteten i 2022 når det gjaldt digitale innkjøp av varer og tjenester. - En mild utvikling i tilbud av kommunenes tjenester som tilbys digitalt.
Dette gjelder stort sett noen tjenester som tilbys som komplekse individuelle tjenester som krever innlogging (tilbys av 65 prosent av kommunene i 2022 mot 45 prosent i 2018). I midlertid er kommunene fortsatt mye mer aktive når det gjelder å bruke digitale tjenester enn de er til å tilby slike tjenester. Her er det fortsatt et potensial for videreutvikling.
Kilde: SSB