Kommune-NM er en årlig rangering av de økonomiske prestasjonene og rammebetingelsene for næringslivet i norske kommuner.
Kommune-NM 2023 dekker fem temaområder: Næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Kåringen er basert på offisiell statistikk fra SSB og NAV for året 2022.
Rangeringene er i stor grad stabile fra fjoråret, særlig blant de høyest rangerte kommunene. Kommuner som rangeres høyest er typisk større by-, tettsteds, utdannings- og høyteknologikommuner, eller kommuner med betydelig innslag av industri, oppdrettsnæring og energiproduksjon, i tillegg til enkelte reiselivskommuner.
Kommune-NM måler ikke hvor bra det er å bo i en kommune. Det er kommunen som er tilrettelegger for næringslivet lokalt. En vekstkraftig nasjonaløkonomi fordrer ifølge NHO gode, vekstkraftige lokalsamfunn.
Om lag 3 av 4 kommuner (264) hadde framgang i totalindikatoren i 2022. Framgangen kommer innenfor de fleste områdene som måles i kåringen. Det er innenfor område for næringsliv hvor flest kommuner har hatt framgang i år.
Det er innenfor område for næringsliv hvor flest kommuner har hatt framgang i år.
Rangeringene er relativt stabile i toppen. Blant de øverst rangerte kommunene er det særlig oppdrettskommunen Frøya som peker seg ut med stor fremgang, opp 20 plasser siden 2016. Frøya dras særlig opp av økt inntektsnivå, som har sammenheng med oppdrettsvirksomheten i kommunen.
Lenger ned på rangeringslisten i år ligger tilflytterkommunen Bø i Nordland som har hatt størst framgang av alle kommunene, 116 plasser opp siden 2016. For Bø har framgangen sammenheng med skattegrepet kommunen gjorde i 2019, hvor kommunen kuttet formuesskatten. Det førte til tilflytting av formuende personer med høye inntekter, som også løftet kommuneøkonomien.
Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene er distriktskommuner preget av fraflytting og aldring. Det er en tydelig tendens at det er de små kommunene som opplever befolkningsnedgang og aldring i befolkningen.
Likevel, en tendens i årets kåring, er at mange av de små og lite sentrale kommunene som generelt gjør det svakere, har større framgang i årets kåring enn de høyere rangerte kommunene. Sammenlignet med høyere rangerte kommuner, kommer framgangen særlig innenfor arbeidsmarked og demografi. En bidragsyter til endringer i rangeringene for noen kommuner, er ukrainske flyktninger som påvirker blant annet befolkningsveksten.
For fylkene er rangeringene stabile fra fjoråret med Oslo, Rogaland og Viken på de øverste plassene. Foruten Nordland og Troms og Finnmark er ingen av plasseringene endret fra 2021 til 2022.
De fleste fylkene har hatt framgang fra fjoråret. Troms og Finnmark har inntatt sisteplass i årets kåring, og har dermed byttet plass med Nordland. Det kommer av at Nordland har hatt større framgang innen næringsliv og arbeidsmarked enn Troms og Finnmark.
Fylkesrangeringen reflekter at mange av de små og mindre sentrale kommunene som er rangert lavt i kåringen ligger i de nordligste fylkene, mens innslaget av byer og sentralt beliggende kommuner er større i flere av fylkene sør i landet.
Rangeringen innen de ulike områdeindikatorene er:
- Næringsliv: 1. Bærum 2. Austevoll 3. Lier
- Arbeidsmarked: 1. Sola 2. Bærum 3. Oslo
- Demografi: 1. Lørenskog 2. Oslo 3. Nannestad
- Kompetanse: 1. Kongsberg 2. Sola 3. Bærum
- Kommuneøkonomi: 1. Aukra 2. Gjerdrum 3. Nannestad
Kommune-NM sammenstiller 19 ulike indikatorer på fem ulike områder, alt basert på statistikk fra SSB og NAV. Kommune-NM sier således ikke noe om den enkelte kommunes næringsvennlighet, ei heller hvor i Norge det er best å bo. Årets kommune-NM er basert på tall for 2022. For hver indikator rangeres kommunene fra 1 for høyest score til 356 for lavest score.
Kilde: NHO