Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) ble endret i mai 2023, og det er fastsatt en ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for IKS-ene.
Les også: Endringer i kommuneloven m.m. og IKS-loven er vedtatt
I brevet til landets interkommunale selskaper orienterer KDD kort om de nye reglene som trådte i kraft fra 1. juli 2023 og reglene som vil gjelde fra 1. januar 2024.
Fra 1. januar 2024 skal representantskapet i interkommunale selskaper følge de samme reglene om møteoffentlighet som kommunale organer, kommunale foretak og interkommunale samarbeid etter kommuneloven. Møteoffentlighetsreglene gjelder for møter i representantskapet i interkommunale selskaper som er omfattet av offentlighetsloven.
Møteoffentlighet innebærer krav om åpne møter, kunngjøring av møter og tilgjengeliggjøring av møteinnkallinger, saksdokumenter og protokoller. Reglene om møteoffentlighet inkluderer også regler om når møter kan eller skal lukkes, og når saklister, saksdokumenter og protokoller kan eller skal holdes tilbake eller sladdes. Regler om åpne møter har som mål å å skape tillit til kommunal virksomhet og styrke lokaldemokratiet.
Fra 1. januar 2024 vil forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelde for de interkommunale selskapene som er omfattet av offentlighetsloven.
Mange av disse selskapene vil fra før være omfattet av forvaltningsloven, og dermed reglene om taushetsplikt. Lovendringen innebærer at alle selskapene som skal følge reglene om møteoffentlighet får en klar hjemmel for å unnta fra offentlighet de opplysningene som er underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt.
Fra 1. januar 2024 gjøres det flere justeringer i reglene for selskapenes økonomiforvaltning. KDD gjør spesielt oppmerksom på følgende endringer (ikke uttømmende):
- lovens krav til innholdet i økonomiplanen, årsbudsjettet og årsberetningen er harmonisert med reglene i kommuneloven
- det er fastsatt en ny forskrift om innholdet i økonomiplanen, årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen
- loven stiller et eksplisitt krav om budsjettbalanse og inndekning av negativ egenkapital
- loven åpner opp for å ta opp lån til kjøp av aksjene i «rene» eiendomsselskaper
- reglene for beregningen av kravet til minste årlige avdrag er endret
- fristene for avleggelse av årsregnskapet og årsberetningen mv. er utvidet
Endringene gjelder fra 1. januar 2024, det vil si fra og med budsjett- og regnskapsåret 2024. Enkelte endringer, som er nærmere omtalt i brevet, gjelder likevel også for årsregnskapet og årsberetningen for 2023.
- I samarbeid med Samfunnsbedriftene vil NKRF arrangere webinarer om endringene i økonomibestemmelsene 19. og 30. oktober 2023. For nærmere informasjon se våre kurssider.
Fra 1. juli 2023 er statens rolle i organiseringen av selskapene redusert. Tidligere hadde loven en ordning om at departementet kunne pålegge en deltaker som ønsket å gå ut av selskapet, at deltakerforholdet skulle fortsette, dersom representantskapet brakte saken inn for departementet.
Videre kunne en deltaker som ble utestengt fra selskapet, bringe spørsmålet om utestenging inn for departementet. Det var også krav om at departementet måtte godkjenne oppløsning av et IKS, selv om alle deltakerne var enige i oppløsningen.
Nå er disse reglene opphevet. Oppløsning av et IKS krever derfor kun enighet mellom deltakerne. Eventuelle uenigheter om at en deltaker forlater eller blir utestengt fra selskapet løses av deltakerne selv.
Fra 1. juli 2023 ble det innført et nytt krav om at det skal velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem til representantskapet.
Videre får IKS-loven fra 1. januar 2024 presiseringer av bestemmelsene om styrets myndighet og godtgjøring, og en endring av bestemmelsen om hvordan selskapsavtalen skal angi krav om antall styremedlemmer.
Videre gjør lovendringen at avtalevalg nå kan brukes når kommunestyret eller fylkestinget velger medlemmer til representantskapet.
Lenke til KDDs brev av 7. september 2023 til landets interkommunale selskaper (PDF):