Det er lov å velge kontrollutvalgsleder fra et posisjonsparti, konkluderer flere statsforvaltere. Dette kan vi lese i Kommunal Rapport 22. januar (+).
Bakgrunnen er at flere kommuner har valgt kontrollutvalgsleder fra et parti som samarbeider med ordførerens parti. Dermed er lovens krav om at lederen av kontrollutvalget ikke kan komme fra samme parti eller samme gruppe som ordføreren, oppfylt. Men er det i tråd med lovens intensjon?
Dette diskuteres i flere kommuner, og mange er misfornøyde med at statsforvalterne har konkludert med at så lenge lederen ikke kommer fra ordførerens parti eller gruppe, er det lovlig.
Kontrollutvalgene består i all hovedsak av representanter fra politiske partier. Noen steder er flere av kontrollutvalgsmedlemmene også medlemmer av kommunestyret, andre steder oppfyller man lovens minstekrav om at minst ett av kontrollutvalgets medlemmer må sitte i kommunestyret.
Det kan være ulike begrunnelser for måten man velger å organisere seg på, og her spiller også tradisjon og lokale forhold inn. Det ene er ikke mer riktig enn det andre.
Det kan være ulike begrunnelser for måten man velger å organisere seg på, og her spiller også tradisjon og lokale forhold inn. Det ene er ikke mer riktig enn det andre.
Et viktig poeng er uansett at det ikke skal drives partipolitikk i kontrollutvalget. Det står ikke i loven, men er likevel anbefalt av flere, herunder Kommunal- og distriktsdepartementet.
I Kontrollutvalsboka, som utgis av departementet, kan vi lese:
«Sjølvstende og objektivitet er viktige føresetnader for at kontrollutvalet skal fylle rolla si på ein tillitvekkjande måte. Kontrollutvalet skal ikkje vere ein arena for partipolitikk eller omkampar eller overprøve politiske avgjerder. Det er kontrollperspektivet som skal leggje føringar for debatten i kontrollutvalet, og som skal gje utvalet gjennomslagskraft på tvers av partipolitiske skiljelinjer.»
Dette er en anbefaling NKRF er enig i. Derfor behøver det ikke nødvendigvis være en ulempe at lederen av kontrollutvalget tilhører et parti som samarbeider med ordførerens parti.
Knesetter man prinsippet om at opposisjonen skal ha lederen av utvalget, kan det bidra til at det blir opposisjonen mot posisjonen, og at kontrollperspektivet tones ned.
- Les også: Hvem bør velges til kontrollutvalget?
Vi kan ikke underslå at partier spiller en rolle også i kontrollutvalget. Medlemmene er stort sett medlemmer av et politisk parti, og deres synspunkter og holdninger vil komme til uttrykk i prioriteringer og lignende. Det er uansett ikke i kontrollutvalget politikken skal vedtas. Det skal skje i kommunestyret. Klarer man å skille på det, vil mye falle på plass.
Det er uansett ikke i kontrollutvalget politikken skal vedtas. Det skal skje i kommunestyret. Klarer man å skille på det, vil mye falle på plass.
Et annet spørsmål vi kan stille oss er om begrepene «opposisjon» og «posisjon» passer i formannskapsmodellen, som tross alt de fleste kommunene styres etter. Partier kan ha valgteknisk samarbeid uten at de dermed følger hverandre i tykt og tynt gjennom hele valgperioden. Det finnes flere eksempler der partier som har valgteknisk samarbeid, stemmer ulikt i blant annet budsjettspørsmål.
Kontrollutvalget skal heller ikke kontrollere kommunestyret, men på vegne av kommunestyret føre løpende kontroll med kommunen og dens eierinteresser. Dermed vil det være kommunens administrasjon og selskaper det skal føres kontroll med.
Kontrollutvalget skal heller ikke kontrollere kommunestyret, men på vegne av kommunestyret føre løpende kontroll med kommunen og dens eierinteresser.
Så kan man si at det i parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner er mer på sin plass å snakke om opposisjon og posisjon. I slike kommuner skal kontrollutvalget føre løpende kontroll med kommune-/by-/fylkesrådet, som mer kan sammenlignes med en regjering.
Det viktige er at kommunestyret bruker kontrollutvalget som sitt kontrollorgan.
Det viktige er at kommunestyret bruker kontrollutvalget som sitt kontrollorgan. Kommunestyret har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens virksomhet og eierskap, men har behov for at noen andre utøver den løpende kontrollen. Derfor har vi kontrollutvalget.
Og da er det et annet viktig prinsipp – som både kommunestyret og kontrollutvalget bør være bevisste på: Kontrollens formål er ikke å finne feil og ta noen. Målet må være å rette opp feil og bidra til læring, noe som til sjuende og sist vil føre til forbedringer for innbyggerne.
Målet må være å rette opp feil og bidra til læring, noe som til sjuende og sist vil føre til forbedringer for innbyggerne.
Har man den innstillinga, vil partipolitikken få liten plass og kontrollperspektivet større plass.
_____________________
Dette innlegget ble også publisert i Kommunal Rapport den 1. februar 2024 og på www.kommunal-rapport.no den 31. januar 2024.