På oppdrag fra Finans Norge og Fremtind har Menon Economics og NGI utredet ulike modeller for ansvarsdeling og finansiering, som kan bidra til økt forebygging mot klimarelaterte vær- og naturhendelser.
Utredningen anbefaler kraftig styrking av forebyggingsarbeidet, med tydelig sikringsansvar til kommunene og finansieringsansvar til staten.
Utredningen anbefaler kraftig styrking av forebyggingsarbeidet, med tydelig sikringsansvar til kommunene og finansieringsansvar til staten.
Rapporten viser at norske forsikringsselskaper de siste 10 årene har utbetalt en samlet erstatning på 35 milliarder kroner for skader på bygning og innbo som skyldes vær- eller naturhendelser. I tillegg kommer skader på biler, veier, infrastruktur, statlig eiendom og annet. Den dokumenterer stor samfunnsøkonomisk nytte av å øke forebyggingsinnsatsen. Den peker tydelig på at insentiver og uklare ansvarsforhold er barrierer for å få gjort en bedre innsats.
Utredningen har vurdert sju ulike konsepter som alternativer til dagens løsning for forebygging mot skadene fra stadig mer alvorlige vær- og naturhendelser. Det anbefalte konseptet er at kommunene får et tydelig ansvar for sikring og at staten får et nasjonalt finansieringsansvar for alle vær- og naturfarene. Samtidig anbefaler utredningen at staten får et nasjonalt finansieringsansvar for forebygging mot alle vær- og naturfarer; storm og stormflo, flom, skred og overvann.
Utredningen anbefaler også betraktelig økte rammer til forebygging, uavhengig av organisering. Etterslepet på forebygging er enormt. I en tidligere rapport fra NVE anslås sikringsbehovet mot flom og skred for eksisterende bygninger til 85 milliarder kroner fram til år 2100.
En av anbefalingene i rapporten er å behandle vær- og naturfare på samme måte som flom og skred. Med dagens organisering vil det bety at NVE også får ansvaret for overvann, i tillegg til flom og skred. I dag ligger rammen til sikringstiltak på 500 millioner kroner årlig.
For å få mest mulig ut av hver krone som settes inn i skadeforebygging, er det helt sentralt å prioritere de tiltakene som gir høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet, konkluderer rapporten. Det finnes en lang rekke lønnsomme klimatilpasningstiltak som er gjennomført eller planlagt.
Utredningen har gått i dybden på åtte slike tiltak i ulike kommuner (Asker, Fredrikstad, Vågan, Sandefjord, Voss, Vågå, Stryn og Hammerfest), og som alle er vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Både barrierer og suksessfaktorer er vurdert.
Lenke til rapporten Ansvar, finansiering og insentiver. Utredning av virkemidler for økt forebygging mot vær- og naturfare i Norge (pdf):