Selvkost omfatter bare kostnader og tilhørende inntekter som direkte eller indirekte gjelder produksjonen av tjenesten som det skal betales gebyrer for, jf. selvkostforskriften § 2. Det må derfor skilles mellom det som er en del av kommunenes eierstyring (kapitalinnskudd, driftstilskudd, utdeling av midler o.l.) på den ene siden, og det som er de faktiske kostnadene ved å produsere den aktuelle tjenesten på den andre. I selvkostkalkylen og selvkostregnskapet er det kun sistnevnte som skal inngå.
Den ene uttalelsen av 21. februar 2024 til Østre Viken kommunerevisjon IKS gjelder spørsmål om utløsningssum etter IKS-loven § 30 for å avslutte deltakerforholdet i et selskap som driver innen selvkostområdet, skal inngå i beregning av selvkost til den uttredende kommunen og IKS-et. Departementet konkluderer med at utløsningssum for å tre ut av et IKS ikke er en transaksjon som gjelder selve produksjonen av tjenesten. En utløsningssum skal derfor ikke inngå i selvkost, verken i beregnet selvkost for den uttredende kommune eller i beregnet selvkost for IKS-et. Dette vil gjelde uavhengig av hvilken part som har henholdsvis inntekten og utgiften i transaksjonen.
En utløsningssum skal derfor ikke inngå i selvkost, verken i beregnet selvkost for den uttredende kommune eller i beregnet selvkost for IKS-et.
Den andre uttalelsen av 21. februar 2024 til Nordre Follo Renseanlegg IKS gir en bredere gjennomgang av prinsippene for beregning av selvkost for deltakerkommunene i en situasjon der et interkommunalt selskap (IKS) leverer selvkosttjenester på vegne av deltakerkommunene og hvor dette skjer ved utvidet egenregi etter forskrift om offentlige anskaffelser § 3-1. Deltakerkommunene utmåler og krever inn gebyrene, og utarbeider selvkostregnskapet og har selvkostfondet for sin kommune.
Departementet legger til grunn at reglene om hva som er selvkost for en kommunes selvkosttjeneste gjelder uavhengig av hvordan produksjonen av tjenesten er organisert. Det vil si at det er utgiftene/kostnadene i selskapet som er grunnlaget for å beregne selvkost ved å produsere tjenesten i selskapet («selskapets selvkost»), etter reglene i selvkostforskriften § 2 til § 7. Det er altså ikke kommunens årlige betalinger til selskapet (driftstilskudd el.) som skal være grunnlaget for å beregne kommunens årlige selvkost.
Det er altså ikke kommunens årlige betalinger til selskapet (driftstilskudd el.) som skal være grunnlaget for å beregne kommunens årlige selvkost.
I praksis betyr dette ifølge departementet at selskapet må beregne og dokumentere sin (årets) selvkost i tråd med kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften, og gi deltakerkommunene denne informasjonen, slik at den enkelte kommune kan legge selskapets selvkost og kommunens egne utgifter til f.eks. fakturering, innkreving o.l. inn i beregningen av årets samlete selvkost for kommunen. Overskuddet eller underskuddet i kommunens selvkostregnskap og størrelsen på kommunens selvkostfond skal altså avhenge av selskapets årlige selvkost og ikke av kommunens årlige betalinger til selskapet.
Overskuddet eller underskuddet i kommunens selvkostregnskap og størrelsen på kommunens selvkostfond skal altså avhenge av selskapets årlige selvkost og ikke av kommunens årlige betalinger til selskapet.
Avvik mellom årlig betaling til selskapet og selskapets årlige selvkost, vil ikke påvirke selvkostregnskapet eller selvkostfondet. Avviket vil imidlertid kunne påvirke kommunens netto driftsresultat. For selskapet vil et slikt avvik inngå i selskapets regnskapsmessige resultat. Slike avvik regnes ikke som over-/underskudd etter selvkostforskriften, slik at femårsregelen ikke vil gjelde.
Departementet uttaler seg videre om overføringer mellom selskapet og deltakerkommunene. Slike transaksjoner er ikke regulert av selvkostreglene.
Departementet legger til grunn at størrelsen på kommunens årlige tilskudd og eventuell avregning og tilbakebetaling av ubrukte/mottatte tilskudd er forhold som reguleres av selskapsavtalen. Selv om tilskuddet kan være basert på kommunens selvkostregnskap og gebyrinntekter, må det likevel holdes atskilt da det ikke er noen rettslig sammenheng med selvkostreglene. Dette innebærer at spørsmål om for eksempel tilbakebetaling av tilskudd til kommunene, må løses ut fra en tolkning av selskapsavtalen som er inngått mellom kommunene, og ikke løses av selvkostreglene som nevnt foran.
Dette innebærer at spørsmål om for eksempel tilbakebetaling av tilskudd til kommunene, må løses ut fra en tolkning av selskapsavtalen som er inngått mellom kommunene, og ikke løses av selvkostreglene som nevnt foran.
Den forståelsen departementet legger til grunn i disse uttalelsene er også innarbeidet i oppdatert veileder til selvkostforskriften.