Den nye forskriften skal gjelde for følgende virksomheter:
- Kommuner og fylkeskommuner, herunder:
- Kommunekassen og fylkeskommunekassen
- Kommunale og fylkeskommunale foretak (KF) etter kommuneloven kapittel 9
- Lånefond etter kommuneloven § 14-14 tredje ledd
- Interkommunale politiske råd (IPR) etter kommuneloven kapittel 18
- Kommunale oppgavefellesskap (KO) etter kommuneloven kapittel 19
- Interkommunale selskap (IKS) etter IKS-loven
Kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån er av stor økonomisk betydning for kommunene. Kravet til minimumsavdrag innebærer både et krav til hva som skal dekkes i årsbudsjettet og årsregnskapet, det vil si finansieres av driftsinntektene, og et krav til hvor mye av kommunens gjeld som faktisk må nedbetales.
Bestemmelsene har stor betydning både for budsjettbalansen, utviklingen i lånegjelden og likviditeten.
Kommunelovens regler om minimumsavdrag skal ivareta at lån som har finansiert investeringer, avdras jevnt og i takt med avskrivningene på investeringene. Innenfor lovens krav om budsjettbalanse og de tilgjengelige budsjettrammene, må driftsbudsjettet også dekke minimumsavdraget.
Dette ivaretar at avdrag på lån belastes de årlige løpende inntektene i tråd med det finansielle ansvarsprinsipp (de som drar nytte av investeringene må også bære utgiftene). I tillegg til kravet om at driftsbudsjettet skal dekke minimumsavdrag på lån, stiller loven krav om at minimumsavdraget også skal betales.
Kravet om årlig nedbetaling skal ivareta at lånegjelden faktisk reduseres. Kravene om dekning og betaling av minimumsavdraget ligger også til grunn for departementets høringsforslag, og det gis ikke unntak fra dette. At kommuner har plikt til å dekke og betale minimumsavdraget, er ikke tema for denne høringen.
Forslaget til ny forskrift om minimumsavdrag skal klargjøre reglene og gjøre dem mer tilgjengelige. I første rekke handler dette om å gi mer utfyllende regler om hvordan minimumsavdraget skal beregnes, og å presisere hva som ligger i kravet til dekning og betaling av minimumsavdraget når kommunen har organisert deler av sin virksomhet i flere budsjett- og regnskapsenheter som kommunalt foretak, interkommunalt samarbeid eller lånefond.
Forslaget til ny forskrift om minimumsavdrag skal klargjøre reglene og gjøre dem mer tilgjengelige.
Forslaget til ny forskrift inneholder i stor grad gjentakelser eller utdypninger av bestemmelsene og det som følger av bestemmelsene i kommuneloven. Dette er en konsekvens av at formålet er å klargjøre reglene. Departementet har av hensyn til brukerne av reglene, lagt vekt på at forskriften gir et samlet bilde av reglene om minimumsavdrag.
Forslaget til ny forskrift inneholder i stor grad gjentakelser eller utdypninger av bestemmelsene og det som følger av bestemmelsene i kommuneloven.
Ved utforming av forskriften har departementet tatt utgangspunkt i systematikken i kommuneloven og budsjett- og regnskapsforskriften, der kommuner er delt inn i budsjett- og regnskapsenheter ut fra organisering.
Disse enhetene (kommunekassen, kommunale foretak og interkommunale samarbeid) er hver for seg underlagt kravet om budsjettbalanse, og det naturlige utgangspunktet er derfor at kravet om å dekke minimumsavdrag fortsatt rettes mot de enkelte budsjett- og regnskapsenhetene.
Videre har departementet lagt stor vekt på å utforme forskriften og velge de løsningene som best bidrar til at regelverket blir enklest å forstå, praktisere og kontrollere etterlevelsen av.
Lenke til KDDs høringsdokumenter: