Økonomi og etikk under press

KRONIKK | Kommuneøkonomien er under betydelig press. Vi har ventelig bare sett starten på de nesten umulige valg det setter våre 10 000 lokale folkevalgte under.

Kravene til omstilling i administrasjon og tjenester øker. Prioriteringene blir tøffere. Samtidig er det å treffe slike valg selve politikkens kjerne. Når økonomien settes under press, må vi forvente at flere etiske avveininger presser seg fram. Debattklimaet kan bli skadelidende.

I slike prosesser er spørsmål om tillit svært viktig. En høy etisk standard i kommunal virksomhet legger et godt grunnlag for tillit fra innbyggerne. Men det er også viktig at kommunale ledere og politikere evner å kommunisere redelig og tydelig slik at forventninger justeres og avklares. Ansatte som møter brukerne direkte, må oppleve at de har ryggdekning.

Kommunesektorens etikkutvalg skal være en pådriver og rådgiver for kommunene i etikkarbeidet.

Kommunesektorens etikkutvalg skal være en pådriver og rådgiver for kommunene i etikkarbeidet. Vi bygger på det gode arbeid som allerede er gjort, samtidig som vi tar innover oss de krav sektoren nå stilles overfor. Jeg ser fram til å lede dette arbeidet i den inneværende fireårsperioden. Utvalget er i gang med sin prioriteringsjobb. Her er noen tanker om sentrale temaer i etikkarbeidet.

Tilliten er både sterk og skjør

Folkevalgte har fått innbyggernes tillit til å ivareta lokalsamfunnets interesser. Tilliten i Norge er jevnt over høy. Men tilliten kan også være skjør. Som folkevalgt er det lett å komme i situasjoner, også utilsiktet, som gjør det mulig å misbruke posisjon, tillit og makt.

Selv om tilliten generelt er høy i Norge, finnes noen utfordringer. Undersøkelser viser at mange innbyggere mener at de med gode personlige forbindelser i kommunen, bedre får ivaretatt sine interesserer. Mange tror også at det forekommer favorisering og korrupsjon i egen kommune.

Arbeidet med å bevisstgjøre og sikre en høy etisk standard blant folkevalgte handler om å sikre systemene, og å skape bevissthet og integritet hos den enkelte.

Arbeidet med å bevisstgjøre og sikre en høy etisk standard blant folkevalgte handler om å sikre systemene, og å skape bevissthet og integritet hos den enkelte. Å vise omverdenen at folkevalgte er opptatt av etikken er også av stor betydning. Ryggmargsrefleksen trengs, og den må trenes ved å tenke gjennom dilemmaene før man står overfor dem. Systematisk etikkarbeid er viktig for at problemer som oppstår håndteres profesjonelt og tillitsvekkende.

Alle står i relasjon til noen

Mange folkevalgte vil på et eller annet tidspunkt stå i en situasjon hvor det kan reises spørsmål om habilitet. Å være inhabil innebærer at det finnes forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet. Det er ikke kritikkverdig å være inhabil. Alle står i relasjon til noen. Problemet oppstår om man ikke er åpen om det.

En felles plattform – verdier og etiske retningslinjer

Verdier, holdninger og kultur er grunnleggende for å fremme etisk atferd og hindre korrupsjon. Kommunens verdier skal uttrykke hva som kjennetegner dens virksomhet, mens etiske retningslinjer er en rettesnor for håndtering av etiske problemstillinger som oppstår. De bør være praksisorienterte og gi klare anvisninger om hvilken type atferd som forventes i hvilke situasjoner. Alle som har en rolle i virksomheten bør omfattes av retningslinjene.

Avdekke sårbare områder og prosesser

Risikoanalyse handler om å identifisere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, hvor de kan inntreffe, sannsynlighet og hvilke konsekvenser de vil ha. En risikoanalyse innen etikk og antikorrupsjon gir et godt grunnlag for hvordan antikorrupsjonsarbeidet bør innrettes og hva som bør prioriteres.

En risikoanalyse innen etikk og antikorrupsjon gir et godt grunnlag for hvordan antikorrupsjonsarbeidet bør innrettes og hva som bør prioriteres.

Velfungerende kontroll er avgjørende

Egenkontroll er et viktig virkemiddel i etikk- og antikorrupsjonsarbeidet. Gode kontrollrutiner er avgjørende, og øker sjansen for at uetisk atferd og korrupsjon blir oppdaget. Kontroll virker dermed forebyggende.

Åpenhet – en forutsetning for å skape tillit

Åpenhet og innsyn innebærer at omverdenen får se hvordan kommunen drives og hvordan beslutninger tas. Det gjør også at flere utenfor kommunen, for eksempel media, får mulighet til å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold. Åpenhet forebygger feilaktige beslutninger, og er en forutsetning for å skape tillit og engasjement blant innbyggerne. Mangel på åpenhet kan redusere tillit til at beslutningsprosesser har gått riktig for seg, og gi grobunn for mistillit.

_________________________


Lenke til kontroll og revisjon nr. 1/2025:

https://www.nkrf.no/kontroll-og-revisjon/2025/1

Denne artikkelen ble publisert i kontroll & revisjon nr. 1/2025