Forenkling og digitalisering er et konkurransefortrinn, men vi kan ikke være naive. Vi må ha solide kontrollmekanismer.
En fersk undersøkelse fra Opinion, utført av Revisorforeningen, viser at over 80 prosent av nordmenn har opplevd svindelforsøk det siste året. Men, mens de fleste av oss har lært å være skeptiske til falske SMS-er og telefonsamtaler, har kriminelle nettverk funnet nye og mer sofistikerte metoder.
Kriminelle bruker i økende grad legale strukturer for å gjennomføre omfattende økonomisk svindel.
Digitale sårbarheter krever nye løsninger
Et tillitsbasert system har lenge vært en styrke i norsk næringsliv og offentlig sektor. Digitaliseringen har skapt nye utfordringer som krever andre løsninger enn tidligere.
Høy tillit er Norges største konkurransefortrinn, men den må beskyttes gjennom effektive kontrollmekanismer.
Vi kan ikke være naive. Høy tillit er Norges største konkurransefortrinn, men den må beskyttes gjennom effektive kontrollmekanismer. Dette handler om å sikre like konkurransevilkår og beskytte velferdsstaten mot omfattende svindel.
Revisor som viktig kontrollfunksjon
Revisorloven definerer forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet som en av hovedoppgavene våre, og jeg er helt sikker på at revisjon har en sterk forebyggende effekt.
Vi hjelper også det offentlige med å avdekke saker. Revisorer sender i økende grad meldinger om mistenkelige transaksjoner, men økningen fra revisjonsbransjen har ikke holdt samme takt som andre rapporteringspliktige. Vi må ikke gi opp å rapportere selv om mange saker ikke blir fulgt opp. Det er viktig å få statistikk og kunne avdekke trender for å forebygge enda mer effektivt.
Vår erfaring er at svindlerne ofte starter med å kjøpe eller etablere selskaper som ligger under grensen for revisjonsplikt. Disse selskapene brukes deretter som fasade for mer omfattende kriminalitet.
Vår erfaring er at svindlerne ofte starter med å kjøpe eller etablere selskaper som ligger under grensen for revisjonsplikt.
Et typisk eksempel er merverdiavgiftssvindel, hvor kriminelle bruker falske fakturaer for å få urettmessige utbetalinger fra staten. I Norden anslås det at merverdiavgiftsgapet alene utgjør rundt 4 prosent av den totale merverdiavgiften – noe som for Norges del tilsvarer cirka 16 milliarder kroner årlig.
Dette tapet omfatter både bevisst svindel og unnskyldelige feil fra virksomheter. Europeiske undersøkelser tyder likevel på at svindel utgjør en betydelig andel av tapet, selv om det ikke foreligger egne anslag av omfanget her hjemme.
Profesjonelle metoder med ny teknologi
Den teknologiske utviklingen har gjort det både billigere og enklere for kriminelle å fremstå profesjonelle. KI og andre digitale verktøy har for eksempel gjort at det enkelt kan masseproduseres overbevisende falske fakturaer.
Jeg kan vise til et ferskt eksempel på hvor sofistikerte metodene har blitt. Revisorforeningen mottok nylig svindelfakturaer knyttet til patentsøknader. Fakturaene inneholdt både korrekte saksnumre fra Patentstyret og foto av korrekte grafiske elementer fra søknadene. Fakturaene kom i ferietiden, og det var kun fordi disse kom fra utlandet at vi ble mistenksomme. Gjennom Patentstyret fikk vi vite at flere av deres kunder hadde opplevd det samme. Dette viser hvor profesjonelle svindlerne har blitt – de skanner offentlige registre og lager svært overbevisende falske fakturaer.
Dette viser hvor profesjonelle svindlerne har blitt – de skanner offentlige registre og lager svært overbevisende falske fakturaer.
Offentlig sektor i Norge er kommet veldig langt, kanskje lengst i verden på å gjøre innrapportering til offentlige etater for både for næringsliv og privatpersoner enkelt og digitalt sømløst. Det gir oss et sterkt fortrinn som vi må hegne om. I dagens trusselbilde må vi likevel bli enda bedre, være profesjonelt skeptiske, og sette inn nødvendige kontrolltiltak og forebyggende tiltak for å demme opp for utviklingen i økonomisk kriminalitet.
_________________________
Lenke til kontroll og revisjon nr. 3/2025: