Nye globale standarder for internrevisjon fra IIA – nå også på norsk

Hvilken plass har disse standardene i Norge i dag? Og hva betyr så denne endringen for norske internrevisjoner?

Nær enerådende

I Norge har både større finansforetak, andre virksomheter i privat sektor og en rekke større statlige virksomheter etablert internrevisjon. Både for finansforetak og for statlige virksomheter som har valgt å etablere internrevisjon, har myndighetene fastsatt krav om at internrevisjonen skal benytte «anerkjente standarder». I praksis viser «anerkjente standarder» i all hovedsak for internrevisjon til standardene fra The Institute of Internal Auditors (IIA).

I praksis viser «anerkjente standarder» i all hovedsak for internrevisjon til standardene fra The Institute of Internal Auditors (IIA).

Nå finnes det riktignok også standarder for internrevisjon fra ISO, men når disse benyttes er det i all hovedsak ved internrevisjon av operasjonelle prosesser – også kjent som operasjonell revisjon. Og da gjerne der prosessene som revideres er styrt etter andre ISO-standarder.

ISO-standardene for internrevisjon bygger for øvrig langt på vei på prinsippene fra IIAs standarder. Selv er jeg ikke kjent med eksempler på at internrevisjon på virksomhetsnivå i Norge følger andre standarder enn dem fra IIA.

Ambisiøs oversettelse

IIAs standard er opprinnelig utgitt på engelsk, og den engelske originalen er den gjeldende. Men for å legge til rette for bruk, ønsker IIA at standardene skal oversettes til nasjonale språk. IIA Norge har lojalt fulgt oppfordringen, og lanserte en full norsk oversettelse 7. januar 2025.

IIA Norge har ønsket at oversettelsen skulle bli minst like tilgjengelig som originalen. Vi har lagt stor vekt på klarspråk og god sammenheng mellom begrepene. For å lykkes har vi vært nødt til å ta oss friheter fra ordlyden i originalens formuleringer, og heller fokusere på å uttrykke meningen enklest mulig.

Selv om vi neppe har lykkes fullt ut alle steder, ser vi at oversettelsen på viktige punkter faktisk har blitt tydeligere enn originalen. Tilbakemeldingene så langt er da også gjennomgående gode.

Stor forbedring i form og struktur

Endringer i innarbeidede standarder er alltid litt krevende. Og som i mange andre sammenhenger: Gevinstene kommer ikke seilende på en fjøl. Så det er opp til hver av oss å finne tid til å sette oss inn i det nye rammeverket, med ny struktur, nye begreper og reformulerte krav. Men det er det vel verdt. For de nye standardene er på mange måter et mye bedre verktøy enn de utgående 2017-standardene.

Strukturen i 2017-standardene var vel for så vidt logisk, men det er ikke til å stikke under en stol at den var ganske så tung å få hodet rundt. Den nye strukturen, og ny visualisering av denne, formidler logikken og sammenhengene i standardene, rammeverket og faget på en veldig mye bedre måte.

Femten overordnede prinsipper

Et bærende element i den nye strukturen er inndelingen av de 52 standardene under 15 overordnede prinsipper. Men dette er ikke bare et strukturelt grep. Disse 15 prinsippene fanger essensen i standardene, og løfter frem de grunnleggende hensynene som kravene i standardene er utformet for å ivareta.

Disse 15 prinsippene fanger essensen i standardene, og løfter frem de grunnleggende hensynene som kravene i standardene er utformet for å ivareta.

Dette gir flere fordeler, men jeg vil her trekke frem en av dem: Som kjent kan det oppstå situasjoner der en internrevisjon ikke er i stand til å oppfylle et bestemt krav i en standard, eller der ulempene ved å oppfylle kravet vil være klart uforholdsmessige. I slike tilfeller kan man ut fra «etterlev eller forklar»-regelen vise og dokumentere hvordan man på en annen måte oppfyller det grunnleggende hensynet som kravet skal ivareta, og dermed likevel være i samsvar med standardene.

Egen del om styring og oppfølging av internrevisjonen

Det er vårt inntrykk at internrevisjonene i norske virksomheter generelt holder høy faglig standard. Dette henger nok sammen med at det i Norge i løpet av de siste to tiårene har vært bred oppslutning om det faglige løftet mot mer risikobasert og verdifokusert internrevisjon.

Samtidig ser vi at internrevisjonen i mange virksomheter har lidd under svakheter i rammene den opererer innenfor – både organisatorisk og prosessuelt. Å samle dette som handler om rammene for internrevisjonen i et eget område i standardene vil gjøre det lettere å adressere og rydde av veien slike svakheter.

Et styrket begrepsapparat

De nye standardene er utstyrt med en utvidet ordliste med solide definisjoner av 57 sentrale begreper. Mange av de begrepene som er videreført fra 2017-standardene har fått ny eller endret definisjon. Sammenhengen mellom begrepene er nå bedre enn tidligere, selv om det fortsatt glipper litt noen steder.

Vi oppfordrer internrevisjonene til å legge om til de nye begrepene, og de norske oversettelsene av disse, så langt det passer i deres virksomhet. Dette vil legge til rette for internrevisorenes egen bruk av standardene, og også for god faglig dialog mellom internrevisorer på tvers av virksomheter.

Og vi ser ikke bort fra at deler av det nye norske klarspråklige begrepssettet for styring og kontroll også kan ha verdi for kommunal forvaltningsrevisjon.

Og vi ser ikke bort fra at deler av det nye norske klarspråklige begrepssettet for styring og kontroll også kan ha verdi for kommunal forvaltningsrevisjon. Vi deler i hvert fall gjerne.

Krav til å adressere rotårsakene (om mulig)

I det faglige løftet mot mer risikobasert og verdifokusert internrevisjon har det å også identifisere og adressere rotårsakene til de avvikene man har avdekket vært et sentralt grep. Selv om fordelene ved å adressere rotårsaker lenge har vært et tema i rammeverket vårt, er det først nå at dette er kommet med som et «skal»-krav i standardene. Slik vi ser det blir nok dette den viktigste innholdsmessige endringen i standardene, og en vi virkelig ønsker velkommen.

Slik vi ser det blir nok dette den viktigste innholdsmessige endringen i standardene, og en vi virkelig ønsker velkommen.

Selv om flere internrevisjoner lenge har jobbet godt med dette, har vi som profesjon helt klart en vei å gå her. Og på denne veien slår vi gjerne følge med faglig ambisiøse forvaltingsrevisorer. Interessert? Følg med i kontroll & revisjon!

IIAs standarder for internrevisjon ligger som før, fritt tilgjengelig på nettstedet til IIA Norge, i engelsk original og i norsk oversettelse. 

__________________________________

Lenke til kontroll & revisjon nr. 3/2025: