Endringene er en oppfølging av barnehageforliket fra høsten 2024 og noen trer i kraft i 2026 og resten i 2027. Kommunene bør allerede nå forberede seg på de nye rammene for styring og finansiering av barnehagesektoren.
Økt kommunal styring og mulighet for prioritering
Kommunene får nå større myndighet til å bestemme hvor og hvilke typer barnehager som etableres. Det åpnes også for at kommunene kan prioritere ideelle aktører. Dette gir kommunene bedre verktøy for å utvikle en helhetlig oppvekstpolitikk i samarbeid med både private og kommunale barnehager.
Nasjonale regler for tilskudd til private barnehager
Private barnehager vil fortsatt motta tilskudd basert på kommunale driftsutgifter. Det innføres også mulighet for ekstra tilskudd til barnehager med spesielle behov, som de i levekårsutsatte områder. Dette skal bidra til et mer likeverdig tilbud for alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i.
Bedre pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager
Pensjonstilskuddet til private barnehager skal nå beregnes ut fra faktiske lønnskostnader og pensjonsvilkår. Dette legger til rette for at ansatte i private barnehager kan få pensjonsvilkår på linje med kommunalt ansatte. Barnehager med gode pensjonsordninger vil dermed få høyere tilskudd.
Strengere krav til bruk av offentlige midler
Loven presiserer at tilskudd og foreldrebetaling skal brukes til barnehagens faktiske behov. Det settes klare grenser for kjøp av varer og tjenester, og barnehagene skal ikke belastes med kunstig høye husleier. Dette skal sikre at offentlige midler går til barnas beste og ikke til privat profitt.
Kilde: Kunnskapsdepartementet