Det er noen verdier og ambisjoner det er lett å slutte seg til. For eksempel mangfold og klarspråk. Min erfaring er at de av og til møtes av en vegg av velvilje. Det betyr at det til tross for verbal entusiasme skjer mindre på området enn man burde og kunne forvente.
Åpenhet i forvaltningen er en annen slik verdi vi gjerne hyller, men sliter med å leve opp til. Det har jeg sett på nært hold gjennom mange år fra utsiden, som journalist. Og fra innsiden, som kommunikasjonsmedarbeider i staten.
Åpenhet i forvaltningen er en annen slik verdi vi gjerne hyller, men sliter med å leve opp til.
Noen steder motarbeides ambisjonene om åpenhet åpenlyst. Andre steder er motstanden mer indirekte, og kanskje ubevisst. Uansett er resultatet det samme. Forvaltningen oppfyller ikke den lovpålagte åpenhet.
Siden jeg har vært på innsiden, der jeg etter egen oppfatning forsøkte å bidra til mer åpenhet, vet jeg at kravene i lovverket kan være vanskelig å etterleve. Det oppstår dilemma, kryssende hensyn og motstridende interesser.
Likevel er min konklusjon den samme. Samfunnet forventer stadig mer åpenhet og innsyn. Forvaltningen skal være gjennomskinnelig. Det står i diverse lover. Ja, demokratiet anno 2025 forutsetter det.
Og er det en sak vi bør være opptatt av i 2025, er det vedlikehold og utvikling av demokratiets og dets institusjoner.
Og er det en sak vi bør være opptatt av i 2025, er det vedlikehold og utvikling av demokratiets og dets institusjoner.
At åpenhet er vanskelig, betyr imidlertid ikke at det er farlig. Men det krever endringer av kultur, holdninger, systemer og praksis. Innpåslitne journalister, masete innbyggere og åpne politiske prosesser er ikke sand i maskineriet. Det er en del av det demokratiske kretsløpet.
Kommunal Rapport og pressens eget offentlighetsutvalg har gjennom noen år undersøkt hvilke kommuner som legger best til rette for en åpen og offentlig samtale, slik Grunnlovens paragraf 100 krever. For ikke å glemme offentleglova og arkivloven.
Tilgang på postlister, journalføringspraksis og åpenhet rundt politiske møter og tilhørende saksdokumenter er blant forholdene som er undersøkt.
Bedringen blant en rekke kommuner har vært påfallende. Det er aldri moro å bli omtalt som lovbryter eller sinke i etterlevelsen av lover og forskrifter som er ment å styrke innbyggernes og offentlighetens mulighet til å ettergå forvaltningen.
Vinnerne av åpenhetsprisen jubler derimot åpenlyst for framgang og triumf. Kommunestyret applauderer til og med enkelte steder.
Hvorfor? Jo, de har sett verdien av at den offentlige virksomhet åpner seg for omverdenen i stedet for å vedlikeholde lukkemuskelen.
Jo, de har sett verdien av at den offentlige virksomhet åpner seg for omverdenen i stedet for å vedlikeholde lukkemuskelen.
Noen steder har modige kommunedirektører gått foran og stilt det ubehagelige spørsmålet om hvorfor kommunen kommer så dårlig ut i denne målingen. Daværende kommunedirektør Inger Fjellgren ville gjøre kommunen mer åpen da hun kom dit. Resultatet var at Tana gikk fra bunnotering i 2021 til en andreplass i 2023.
Hun har fortalt om en nærmest panikkartet reaksjon da hun leste i Kommunal Rapport om bunnoteringen. – Jeg tok avisa og gikk inn til arkivet og sa: «Sånn vil jeg ha det».
Andre steder har pliktoppfyllende og ansvarsbevisste medarbeidere gått i bresjen. Seksjonssjef Synnøve Standal i dokumentasjonssenteret i Lillestrøm kommune er eksempel på det.
At kommunen gikk på en smell i 2021 og publiserte flere dokumenter på sin postliste med taushetsbelagt informasjon om navngitte elever i kommunen, har ikke stanset arbeidet.
– Denne hendelsen gjorde at vi ble enda mer opptatt av å sikre at det vi la ut på postlista var korrekt, sa Standal til Kommunal Rapport i etterkant. Begrunnelsen hennes er at åpenhet er en veldig sterk verdi i Lillestrøm. – Vi ønsker å få tillit fra innbyggerne, og da må vi vise åpenhet. Vi har valgt å stole på teknologien, og derfor tar vi nå i bruk kunstig intelligens for å sikre åpenheten.
Oppskriften for å få til en markant forbedring eller sikre en god kultur og praksis er altså ikke spesielt komplisert.
Oppskriften for å få til en markant forbedring eller sikre en god kultur og praksis er altså ikke spesielt komplisert. For noen handler det om å skaffe seg en god postliste og journalføringspraksis, etablere gode rutiner, blant annet for å kunne gi raskt svar på innsynskrav og sørge for opplæring av ansatte og fremme åpenhet som politisk sak. Andre steder kan KI og teknologien forsterke og videreutvikle en god praksis.
Så nei, det kan ikke bli for mye åpenhet.
Så nei, det kan ikke bli for mye åpenhet.
_________________________
Lenke til kontroll og revisjon nr. 4/2025: