“Rådmannen ønsker å være tydelig på at risikoen i gjennomføringen av den neste delen av prosjektet er stor. Erfaringen fra danske Sundhedsplattformen viser blant annet dette. Trondheim kommune vil bli vesentlig mer eksponert for risiko i form av kostnadsoverskridelser, interessemotsetninger med spesialisthelsetjenesten, evnen til å stille faglige ressurser tilveie fremover og kontrollere omfanget av utviklingsarbeidet. Videre vil selve innføringen i organisasjonen være krevende og bety endringer for mange ansatte. Det er flere prosjekter i offentlig sektor som har opplevd slike utfordringer.“
Dette er hentet fra saksfremlegget fra saken “Ny løsning for pasientadministrasjon, pasientjournal og samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten” (pdf) til bystyret i 2019.
Dette var bakgrunnen for at bystyret enstemmig valgte å inngå en samarbeidsavtale og aksjonæravtale med Helse Midt-Norge RHF. Hver eneste en i bystyret stemte for denne innføringen. Behandlingen i bystyret tok 2 minutter og 52 sekunder.
Høsten 2022 begynte alarmklokkene å ringe rundt det nye journalsystemet Helseplattformen. St. Olavs hospital meldte om alvorlige problemer etter innføringen. Samtidig var det mistenkelig stille fra Trondheim kommune, som hadde tatt systemet i bruk flere måneder tidligere.
Kunne virkelig kommunen ha unngått problemene, eller lå det utfordringer under overflaten? Dette spørsmålet tente en gnist i kontrollutvalget. Det som fulgte, ble en prosess der vi tok i bruk hele verktøykassen – inkludert en omfattende høring – for å finne ut hva som gikk galt, stille både nåværende og tidligere ledere til ansvar, og sikre at kommunen lærte av feilene.
Kunne virkelig kommunen ha unngått problemene, eller lå det utfordringer under overflaten?
Allerede tidlig i 2023 tok utvalget affære og ba kommunedirektøren redegjøre for situasjonen. I mars 2023 gikk man et steg lenger og tok initiativ til en forvaltningsrevisjon av Helseplattformen. Trondheim kommunerevisjon og Riksrevisjonen gikk sammen om prosjektet – et uvanlig, men nødvendig grep, siden Helseplattformen involverte både kommunen og staten.
Etter måneder med undersøkelser forelå rapportene i oktober 2024 med tydelig kritikk. Kommunerevisjonen beskrev et system som hadde truet pasientsikkerheten, vært lite intuitivt og tidkrevende, kostet langt mer enn planlagt, og der gevinstene uteble – blant annet fordi fastlegene ikke tok det i bruk.
Høring som verktøy
Da Kontrollutvalget behandlet revisjonsfunnene i november 2024, var alvoret klart. Jeg fremmet forslag om å avholde en høring, noe utvalget enstemmig sluttet seg til. Høringer er sjeldne, men jeg mener det er et verktøy vi burde bruke oftere.
En høring kan fort oppleves som en nesten teatralsk øvelse. Kontrollutvalget sitter jo med to omfattende rapporter levert frem av Kommunerevisjon og Riksrevisjonen, der alle sentrale aktører allerede er intervjuet. En kan derfor stille spørsmål om en virkelig trenger å dra disse personene inn foran åpen scene og konfrontere dem på nytt?
Selv tenkte jeg faktisk noe slik før jeg gikk inn i kontrollutvalget, at høringene ble gjennomført i hovedsak for å skape økt oppmerksomhet rundt selve saken, men at selve informasjonen var lite reelt relevant for utvalgets arbeid. Gjennom denne saken har jeg forstått at høring som virkemiddel har noen fordeler, som jeg mener kan styrke et godt faglig grunnlag:
En høring kan bidra til å menneskeliggjøre det faglige
I denne saken hadde revisjonen kartlagt de næringsdrivende fastlegene gjennom en spørreundersøkelse, og svarene var svært tydelige på at de ikke ønsket å ta i bruk løsningen.
Det er riktignok de færreste som hopper i stolen av statistikk, men det gjorde mange da en fastlege innledet med å si at: “Mitt råd er at de stopper all utvikling, og at fastlegedelen av Helseplattformen dør. De vil aldri lykkes.”
Høring gir kontrollutvalget en mulighet til å direkte konfrontere ulik virkelighetsoppfatning og bortforklaringer
I høringen var det ikke alle som var like positive til rapporten, flere uttrykte spesielt at medieoppmerksomheten var til stor skade for selskapet. Det var viktig å konfrontere disse holdningene dersom utvalgets innstilling skulle ha legitimitet inn mot bystyret.
Høringen var en oppvisning i hvor sprikende virkelighetsoppfatninger som kan eksistere i en så stor sak. Enkelte ledere hevdet at innføringen stort sett hadde gått etter planen, mens fastlegene slo fast at systemet var fullstendig ubrukelig for dem.
Høringen var en oppvisning i hvor sprikende virkelighetsoppfatninger som kan eksistere i en så stor sak.
En av fastlegene som deltok i høringen sa det rett ut: "Vi kommer aldri til å ta det i bruk." Han beskrev et system som var dyrere, mer komplisert og mer tidkrevende enn dagens løsninger. Dette sto i sterk kontrast til uttalelsene fra flere av direktørene, som mente at utfordringene kunne "jobbes med".
Vi kalte inn nøkkelpersoner fra både dagens og tidligere ledelse: helse- og omsorgsbyråd Merethe Baustad Ranum (H), tidligere ordfører Rita Ottervik (Ap), tidligere finansdirektør og styremedlem i Helseplattformen AS Olaf Løberg (Ap) og tidligere helse- og velferdsdirektør Wenche Dehli.
Fastlegene, som var de mest skeptiske til systemet, ble også invitert. Tidligere kommunedirektør Morten Wolden og tidligere styreleder og helse- og velferdsdirektør Helge Garåsen takket nei til å delta.
Bystyrets tause behandling
Med all denne informasjonen skulle man tro at bystyredebatten ville vært fylt med sterke innlegg og stor oppmerksomhet. Slik ble det ikke. Da saken kom til bystyret 20. februar 2025, var det kun jeg og en annen representant som tok ordet i debatten.
Det var påfallende taust. Hvorfor? Det kan være flere forklaringer. Kanskje hadde høringen, den omfattende revisjonen, den omforente og kritiske innstillingen fra kontrollutvalget, medieoppmerksomheten og en lengre stortingsdebatt allerede tatt luften ut av ballongen.
Heldigvis ble bystyrets behandling noe lengre enn de 2 minuttene og 52 sekundene det tok å innføre Helseplattformen: nøyaktig 6 minutter og 20 sekunder tok det før kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Jeg er likevel glad for at bystyret sto samlet i vedtaket, og at det dermed ligger an til at det kan trekkes politisk læring ut av saken.
Det står i stor kontrast til debatten som samtidig foregikk i Stortinget. Arbeiderpartiet pekte på regjeringen Solberg og Høyre pekte på regjeringen Støre. Ansatte og pasienter får svært lite hjelp av at politikere peker på hverandre. Det er skuffende å se den lave evnen til selvkritikk blant våre nasjonale folkevalgte politikere. Uten denne evnen blir det heller ikke en mulighet til å trekke læring, og unngå at de samme feilene skjer igjen.
Det er skuffende å se den lave evnen til selvkritikk blant våre nasjonale folkevalgte politikere.
Dette er på ingen måte første gangen Norge opplever en stor IT-skandale tilknyttet vårt helsevesen. Basert på debatten om Helseplattformen er jeg redd for at det ikke vil være siste gang heller.
__________________________________
Gjermund Gorset er leder av kontrollutvalget i Trondheim. Til daglig er han leder av Svartlamon boligstiftelse. Han er medlem av Trondheim bystyre, og har tidligere vært leder av Trondheim AUF.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 4/2025: