Kommuner og fylkeskommuner har normalt en del dokumenter som det kan være problematisk å gi offentlig innsyn i av hensyn til sikkerhet og beredskap. Dette gjelder blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), beredskapsplaner, krisehåndteringsplaner, og planer for evakuering og varsling av innbyggere.
KS Advokatene har utarbeidet en oversikt over de viktigste sidene ved reglene i offentleglova om å kunne unnta dokumenter fra offentlig innsyn når det er nødvendig av hensyn til sikkerhet og beredskap.
Utgangspunktet etter offentleglova § 3 er at offentlige organers saksdokumenter, journaler og lignende registre er åpne for innsyn om ikke annet følger av lov eller forskrift.
Offentleglova har flere mulige hjemler for unntatt offentlighet for dokumenter eller opplysninger hvor innsyn kan skade kommunens arbeid med sikkerhet og beredskap. De viktigste er:
- offentleglova § 14, som gir hjemmel for unntak fra innsyn for organinterne dokumenter.
- offentleglova § 21, som gir hjemmel for unntak fra innsyn når det er påkrevd av nasjonale sikkerhetshensyn eller forsvaret av landet.
- offentleglova § 24 tredje ledd, som gir hjemmel for unntak dersom innsyn ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger.
Disse tre grunnlagene for unntak har hver sine vilkår som må vurderes nærmere i den enkelte sak. I tillegg må man også vurdere merinnsyn etter offentleglova § 11, da hjemlene bare gir adgang til å unnta dokumenter eller opplysninger fra innsyn og ikke noen plikt til dette.
Disse tre grunnlagene for unntak har hver sine vilkår som må vurderes nærmere i den enkelte sak.
Det er hovedsakelig når dokumenter hvor sikkerhets- og beredskapshensyn gjør seg gjeldende, eventuelt er sendt ut til eksempelvis samarbeidende organer, som fører til at offentleglova § 14 ikke kan benyttes.
Det kan imidlertid også hende at de særskilte begrensningene for kommuner og fylkeskommuner i offentleglova § 16, utelukker anvendelse av § 14. Dette beror generelt på forholdene knyttet til det enkelte dokumentet.
Dersom unntakshjemmelen for organinterne dokumenter ikke kan benyttes, er det offentleglova § 21 som fremstår som den mest praktiske unntakshjemmelen knyttet til sikkerhet og beredskap.
Lovas begrep «nasjonale tryggingsomsyn» (nasjonale sikkerhetshensyn) er etter ordlyden nokså vidt, og kan omfatte alle typer opplysninger så lenge de har en tilknytning til sikkerhetshensyn. Siden dette begrepet er videre enn det andre alternativet «forsvaret av landet», er dette det mest praktiske alternativet å vurdere i de fleste saker.
Når det gjelder terskelen for å unnta opplysninger fra offentlig innsyn, gir i utgangspunktet lovas ordlyd «påkravd» nokså begrenset veiledning.
Lovbestemmelser må i en rimelig utstrekning tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Offentleglova ble vedtatt i 2009. Samfunnsutviklingen siden den gang tilsier at det bør være lettere å anse unntak som påkrevd i dag enn tidligere.
I tvilstilfeller kan det derfor være mest riktig å avslå innsyn, og begrunne avslaget best mulig i en eventuell klagebehandling for et klageorgan.
Det er også nødvendig å være oppmerksom på at offentleglova § 21 kun hjemler unntak for konkrete opplysninger i dokumenter. Dersom dokumentet i sin helhet skal unntas fra innsyn, må dette hjemles i offentleglova § 12.
Det er også andre lovhjemler for å verne Norges sikkerhetsinteresser på dette området. Etter sikkerhetsloven § 5-3 skal informasjon som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner, sikkerhetsgraderes. Etter sikkerhetsloven § 5-4 gjelder det taushetsplikt for sikkerhetsgradert informasjon. Slik informasjon må unntas etter offentleglova § 13 første ledd.
Kilde: KS