Hele 206 kommuner gjorde opp fjoråret med røde tall, altså et negativt netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger (korrigert netto driftsresultat). Det utgjør 58 prosent av alle kommunene.
Det er en markant økning fra året før da 157 kommuner fikk et negativt resultat, og en kraftig forverring fra 50 kommuner i 2022.
Det viser KS’ ferske gjennomgang av regnskapstallene i norske kommuner.
Et negativt resultat betyr at disse kommunene har måttet bruke av oppsparte reserver for å opprettholde planlagt aktivitetsnivå. For 37 kommuner var heller ikke reservene tilstrekkelige. Disse har opparbeidet seg et merforbruk som ifølge KS må dekkes inn i kommende års budsjetter.
Kommunenes regnskaper for 2024 viser at kommunene samlet sett endte opp med et korrigert netto driftsresultat på minus 0,6 prosent av driftsinntektene.
Ifølge KS må vi 20 år tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat, og det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024.
Ifølge KS er høye forventninger til leveranser av kommunale tjenester kombinert med mangel på kompetent arbeidskraft, begrensede muligheter for lokale prioriteringer, høyt rentenivå kombinert med høy gjeld og midlertidig skattesvikt viktige forklaringer til det svake resultatet.
Ifølge KS er høye forventninger til leveranser av kommunale tjenester kombinert med mangel på kompetent arbeidskraft, begrensede muligheter for lokale prioriteringer, høyt rentenivå kombinert med høy gjeld og midlertidig skattesvikt viktige forklaringer til det svake resultatet.
Kommunenes korrigerte netto lånegjeld økte med 35 milliarder kroner, eller 6,7 prosent, i 2024. Gjelden som andel av inntektene økte med 0,6 prosentpoeng fra året før og endte på 87,7 prosent. 25 prosent av kommunene hadde i 2024 en korrigert netto lånegjeld som var høyere enn driftsinntektene, mens tilsvarende andel i 2015 var 13 prosent.
Samlet hadde kommunene i underkant av 69 milliarder kroner i bufferkapital i 2024. Det er en nedgang på om lag 10 milliarder kroner siden foregående år. Bufferkapitalen i 2024 tilsvarer 11,0 prosent av driftsinntektene, noe som er en nedgang på 2,3 prosentpoeng.
Selv om kommunenes samlede reserver er rimelig gode, varierer størrelsen på disposisjonsfondene mye mellom kommunene. Kommuner med liten eller ingen bufferkapital må gjøre raskere tilpasninger av sitt tjenestenivå og aktivitet ved ubalanse i økonomien enn kommuner med større reserver.
I 2024 var det 100 kommuner som har så begrensede reserver – under 5 prosent av driftsinntektene – at det isolert sett indikerer liten grad av økonomisk handlingsrom. Dette er en økning på 20 kommuner fra året før og en dobling sammenlignet med 2022.
I 2024 var det 100 kommuner som har så begrensede reserver – under 5 prosent av driftsinntektene – at det isolert sett indikerer liten grad av økonomisk handlingsrom.
KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der følgende tre økonomiske størrelser ses i sammenheng og vektes likt:
- Netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger.
- Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond.
- Disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning.
180 kommuner (51 prosent av kommunene) anses med denne indikatoren å ha begrenset økonomisk handlingsrom i 2024. Dette er en kraftig økning, fra 39 prosent i 2023 og 17 prosent i 2022.
102 av de 180 kommunene vurderes å ha meget begrenset økonomisk handlingsrom i 2024 (negativ indikator). Til sammenligning var det i denne kategorien 78 kommuner i 2023 og 23 kommuner i 2022.
121 kommuner (34 prosent) vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2024. Dette er en markert reduksjon fra foregående år, hvor 156 kommuner (44 prosent) var i denne kategorien.
Kilde: KS