Korrupsjon i forbindelse med offentlige anskaffelser er et alvorlig samfunnsproblem som risikerer både å svekke tilliten til våre offentlige institusjoner og skade konkurransen, noe som fører til redusert økonomisk effektivitet, og at vi som borgere får mindre ut av skattepengene våre.
I Sverige utgjør offentlige anskaffelser over 900 milliarder svenske kroner per år, noe som tilsvarer omtrent en sjettedel av landets BNP. Offentlige anskaffelser utgjør dermed et enormt marked, som igjen skaper både insentiver og muligheter for korrupt atferd. Disse foregår hos et mylder av ulike oppdragsgivere rundt om i landet med varierende behov og forutsetninger. Det handler om alt fra store offentlige etater til små kommunale selskaper.
Formålet med rapporten "Korruption i samband med offentliga inköp" (pdf) er å gi et nyansert bilde av korrupsjonens karakter i forbindelse med offentlige anskaffelser og identifisere spesifikke risikoområder og mulige tiltak for å redusere slik risiko. Professor Olle Lundin er selv ansvarlig for vurderingene og konklusjonene i rapporten.
Korrupsjon er et begrep som ikke har en helt enhetlig definisjon. I bunn og grunn handler det om misbruk av en offentlig stilling til enten ens egen eller noen som står mann nær sin egen fordel. Hvor grensene for korrupsjon går er ikke alltid helt klare.
Korrupsjon er et begrep som ikke har en helt enhetlig definisjon. I bunn og grunn handler det om misbruk av en offentlig stilling til enten ens egen eller noen som står mann nær sin egen fordel.
De fleste har nok en klar ide om visse typer handlinger som de klart vil klassifisere under begrepet korrupsjon, for eksempel å gi eller ta imot bestikkelser. I periferien er det imidlertid en rekke atferder og ordninger der det er vanskeligere å finne konsensus om hvorvidt det utgjør korrupsjon eller ikke. Synet på hva som er hensiktsmessig og hva som ikke er det, ser også ut til å ha endret seg over tid, og i dag ser grensen for hva som er korrupsjon eller i det minste upassende ut til å være mye strengere.
Kjernen i rapporten er en intervjuundersøkelse med et titalls personer fra både offentlig sektor og private virksomheter som jobber med eller i nær kontakt med offentlige anskaffelser, enten som innkjøpere, ledere i oppdragsgivere eller hos leverandører til offentlige myndigheter. Samtaler med disse tyder på at korrupsjonsproblemet i offentlige anskaffelser oppleves som relativt begrenset. De fleste føler ikke at det er noen omfattende korrupsjon når det gjelder offentlige anskaffelser, og at i den grad det eksisterer, er det et spørsmål om vennskap snarere enn bestikkelser.
De fleste føler ikke at det er noen omfattende korrupsjon når det gjelder offentlige anskaffelser, og at i den grad det eksisterer, er det et spørsmål om vennskap snarere enn bestikkelser.
På den annen side oppleves risikoen som betydelig høyere når innkjøp gjøres i virksomheten, hvor myndighetenes innkjøpsenheter har begrenset innsikt og mulighet til å kontrollere at alt er gjort riktig. At avrop gjennom rammeavtaler eller direkte tildelinger ofte tillates gjennomført av et stort antall ulike personer ute i virksomheten, oppleves som problematisk av flere respondenter og skaper risiko for korrupt atferd.
Gjennom intervjuene trekkes flere andre prosedyrer frem som spesielt risikable. Det offentliges avhengighet av eksperter og konsulenter trekkes frem som et særlig risikoområde. Mange mener at offentlige virksomheter særlig på visse områder, havner helt i hendene på eksperter med interesser som ikke nødvendigvis er i tråd med virksomhetenes. Når innkjøpene gjelder komplekse varer eller tjenester, er det vanskelig for virksomhetene selv å verifisere om informasjonen de har fått fra sakkyndige, er korrekt.
Det offentliges avhengighet av eksperter og konsulenter trekkes frem som et særlig risikoområde.
Et beslektet problem som trekkes frem er bransjer hvor det er stor utveksling av personell mellom offentlige virksomheter og leverandører. Byggebransjen er for eksempel en av dem som trekkes frem under intervjuene. Ansatte eller konsulenter som for eksempel under en anskaffelse har bidratt til å forberede den, og som etter at en avtale er inngått, får ansettelse hos den vinnende leverandøren, blir sett på som problematiske.
Et beslektet problem som trekkes frem er bransjer hvor det er stor utveksling av personell mellom offentlige virksomheter og leverandører.
Det er ofte vanskelig å vite når i anskaffelsesprosessen en rekruttering startet og om den faktisk har ført til korrupsjon, men fenomenet i seg selv må uansett oppfattes som skadelig for myndighetenes tillit.
Kilde: Konkurrensverket