Først av alt håper jeg sommeren har vært bra, og at batteriene er ladet til en aktiv høst – på vakt for felleskapets verdier!
Når vi snakker om kommunene, snakker vi om selve grunnfjellet i det norske demokratiet – og velferdssamfunnet. Det er her innbyggerne møter det offentlige i hverdagen, gjennom skoler, sykehjem, barnehager og lokal infrastruktur. Nettopp derfor er etiske dilemma i kommunal sektor ikke bare aktuelle for de folkevalgte og de ansatte, men for alle – for de påvirker tilliten mellom innbygger og kommune.
Nettopp derfor er etiske dilemma i kommunal sektor ikke bare aktuelle for de folkevalgte og de ansatte, men for alle – for de påvirker tilliten mellom innbygger og kommune.
I dag er det et tydelig forventningsgap i kommunal sektor: Innbyggernes krav og ønsker øker, samtidig som de økonomiske rammene blir trangere. Mange kommunedirektører og ordførere forteller at det blir flere «nei» enn «ja» framover.
Dette er krevende – for mens valgkampen fylles med løfter om bedre tjenester, må hverdagen etter valget preges av harde prioriteringer. Her ligger et av vår tids største kommunedilemma: Hvordan bevare tillit når virkeligheten krever kutt, omprioriteringer og et klart språk om grenser?
Hvordan bevare tillit når virkeligheten krever kutt, omprioriteringer og et klart språk om grenser?
Regjeringa har oppnevnt Kommunekommisjonen som skal ta tak i alle kravene til kommunene – og første delrapport kommer allerede før jul! NKRF vil være en aktiv bidragsyter overfor kommisjonen, og vi kan allerede nå røpe at kommisjonens leder kommer på Kontrollutvalgskonferansen i januar!
Men etiske dilemmaer stopper ikke ved budsjettrammene. De dukker opp når en lokal investor ønsker å donere en idrettsplass til kommunen – mot å få bestemme plasseringen! Når kommunen forvalter sine roller både som myndighet og som eier i et energiselskap. Når gaver eller kompensasjoner fra private aktører utfordrer habilitet og likebehandling. Eller når press fra utenforstående forsøker å påvirke beslutninger.
Men etiske dilemmaer stopper ikke ved budsjettrammene.
Undersøkelser viser at mange innbyggere tror korrupsjon og favorisering forekommer i egen kommune. Det kan være et uttrykk for mistenksomhet, men også et faresignal: Kommunene må styrke åpenhet, etisk refleksjon og gode rutiner for habilitetsvurdering. Varsling må oppleves trygt, og folkevalgte må ha kultur for å snakke om dilemmaene – også når sannheten er ubehagelig.
Høstens stortingsvalg gir en god anledning til å minne politikerne på dette ansvaret. Tillit bygges ikke med urealistiske løfter, men med ærlig prat. Det norske demokratiet trenger politikere som våger å si at det blir krevende år framover – og som samtidig inviterer innbyggerne inn i en åpen samtale om prioriteringer.
Tillit bygges ikke med urealistiske løfter, men med ærlig prat.
Etikk er ikke et tilleggsmoment i kommunal styring, det er selve fundamentet for å opprettholde legitimiteten. Derfor må etisk refleksjon og dilemmatrening være en naturlig del av styringen i kommunene. Det må være rom for å øve, drøfte og lære før man står midt i stormen.
Her skal NKRF – og våre medlemmer – bidra. Vår rolle er å komme med sannferdig informasjon til politikere, administrasjon – og innbyggere. Det skal vi fortsette med. I en tid der det kan være vanskelig å skille mellom sant og usant, skal vi være garantisten for sann og faktabasert informasjon til kommunestyrene. Det er en viktig forutsetning for ærlige diskusjoner og gode veivalg.
Vår rolle er å komme med sannferdig informasjon til politikere, administrasjon – og innbyggere.
«Kommunedilemma» er ikke bare et tema for en konferanse eller en artikkel – det er en realitet i hverdagen for alle som styrer og arbeider i kommunal sektor. Nettopp derfor må vi snakke mer om dem, og vi må tørre å stille spørsmålene: Hvem tjener på beslutningene? Hvem blir stående igjen med belastningen? Og hvordan kan vi sikre at fellesskapets verdier forvaltes på en måte som tåler både dagens og morgendagens etterprøving?
Den forvaltes best gjennom åpenhet, tydelighet – og et ærlig ordskifte, også når det koster.
Tillit er demokratiets mest verdifulle kapital. Den forvaltes best gjennom åpenhet, tydelighet – og et ærlig ordskifte, også når det koster.
Godt valg !
Lenke til kontroll & revisjon nr. 5/2025: