Europa og Norge rammes av stadig nye trusler og hendelser som forstyrrer kritiske samfunnsfunksjoner. Sabotasje av rørledninger, hacking, bortfall av e-kom og strøm, GPS-jamming og spoofing og bruk av droner som lammer flytrafikk, gir et samlet trusselbilde som må tas på største alvor.
Regjeringen har varslet at krig i Europa og en farligere nabo i øst vil påvirke norske prioriteringer i tiden fremover.
Regjeringen har varslet at krig i Europa og en farligere nabo i øst vil påvirke norske prioriteringer i tiden fremover.
Siden 2023 har vi fått Forsvarskommisjonens og Totalberedskapskommisjonens rapporter med en lang rekke anbefalinger og som peker på etterslep og et stort behov for å investere mer i Totalforsvaret.
Stortinget har vedtatt en ambisiøs langtidsplan for Forsvaret, men har ikke på samme måte fulgt opp Totalberedskapsmeldingen slik at sivilsamfunnet kan settes i stand til å fylle sin rolle i Totalforsvaret. Det er nødvendig å øke motstandskraften i hele samfunnet for å kunne ivareta sivilbefolkningens behov i hele krisespekteret, og dessuten imøtekomme Forsvarets og allierte styrkers behov ved øvelser og i en sikkerhetspolitisk krise- og krigssituasjon, slik vi har forpliktet oss til gjennom Nato-medlemskapet.
Nasjonal sikkerhet angår alle
Regjeringen presenterte før sommeren Nasjonal sikkerhetsstrategi, og fulgte dermed opp en felles anbefaling fra de to kommisjonene. Strategien slår fast at arbeidet med nasjonal sikkerhet krever innsats fra oss alle, sitat: «Samfunnet må bli mer motstandsdyktig. Vi må forstå truslene vi står overfor. Vi må sammen redusere våre sårbarheter og styrke evnen til å håndtere mer alvorlige hendelser.»
Å holde Norge sikkert og trygt er det viktigste i tiden som kommer. Det er i dette perspektivet også kontrollutvalg og revisjon kan og bør ha en tydeligere rolle. Det handler om så grunnleggende verdier som å sikre et fritt og selvstendig Norge, et sterkt demokrati og et trygt og tillitsfullt samfunn.
Kommunene er grunnmuren
Kommuner og fylkeskommuner er underlagt Sikkerhetsloven og har ansvar for en rekke samfunnskritiske funksjoner og tjenester. Kommunene er videre pålagt et særlig ansvar gjennom Sivilbeskyttelsesloven. Paragraf 3 stiller f.eks. krav om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid der de langsiktige målene bør være forankret og godt kjent i kommunen. Det er viktig at både den politiske og administrative ledelsen i kommunen forstår hva dette ansvaret innebærer.
Det er viktig at både den politiske og administrative ledelsen i kommunen forstår hva dette ansvaret innebærer.
Totalberedskapskommisjonen er tydelig på at grunnleggende beredskap bygges nedenfra, i kommunen der folk bor. Kommunene har en nøkkelrolle i å sikre innbyggernes ve og vel, i fred, krise og dersom krig skulle ramme Norge.
Kommunene organiserer sitt beredskapsarbeid på ulike måter. De færreste kommunene har beredskapsledere i halv stilling eller mer. Beredskapsansvaret er oftest tillagt kommunedirektøren eller en leder på nivået under.
Det er for stor strekk i laget, og Totalberedskapskommisjonen har særlig to anbefalinger for å styrke det lokale beredskapsarbeidet;
- det tilføres ressurser tilsvarende 0,5 stilling per kommune for å gi arbeidet med beredskap nødvendig prioritet i årene fremover.
- alle kommuner skal ha et lokalt beredskapsråd, eventuelt gjennom interkommunalt samarbeid. Rådet skal bestå av nøkkelaktører fra kommunen, andre offentlige etater, frivilligheten og næringslivet og skal møtes regelmessig, planlegge og øve sammen for å forsterke evnen til lokal krisehåndtering.
Regjering og Storting har vedtatt at lokale beredskapsråd gjøres lovpålagt. Forslaget om å styrke kommunene med mer dedikert beredskapspersonell er derimot ikke blitt fulgt opp.
Regjering og Storting har vedtatt at lokale beredskapsråd gjøres lovpålagt.
Tillit og åpenhet
Tillit til hverandre og til myndighetene er et viktig lim i samfunnet og er med på å gjøre oss mer motstandsdyktige. Erfaringer fra pandemien viste oss betydningen av høy grad av tillit mellom befolkning og myndigheter og hvordan dette bidro til mer effektiv krisehåndtering. Som innbyggere innrettet vi oss etter svært inngripende tiltak, fordi vi hadde tillit til myndighetenes vurderinger.
Men denne tilliten kan vi ikke ta for gitt. Det er derfor viktig at innbyggerne er trygge på at myndigheter på alle nivåer tar sitt beredskapsansvar på alvor og viser nødvendig åpenhet. Dette må alle folkevalgte ta innover seg, og det er til syvende og sist de folkevalgte som må stå til ansvar overfor velgerne for sine prioriteringer.
Lenger frem på banen
Under Stortingets behandling av meldingen om totalberedskap ble det konkludert med at flere må bruke mer tid og ressurser på sikkerhet. I et kontrollperspektiv bør derfor oppfølging av planer og beslutninger knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap vies større oppmerksomhet.
Kontrollutvalget skal overvåke offentlig forvaltning for å sikre at lover og regler blir fulgt og sørge for at offentlige ressurser blir brukt på en effektiv og korrekt måte. Å holde orden på dette er fundamentalt for tilliten i samfunnet. Hensikten med kontroll og tilsyn er å få bedre innsikt og kunnskap om risiko og svikt, identifisere forbedringspunkter og utviklingsbehov.
Hensikten med kontroll og tilsyn er å få bedre innsikt og kunnskap om risiko og svikt, identifisere forbedringspunkter og utviklingsbehov.
Kommunen har ansvaret for en rekke kritisk samfunnsfunksjoner og oppgaver. Blant de aller viktigste er å ta vare på innbyggerne i en krisesituasjon. Det tilsier at her må tilsyn og kontroll lenger frem på banen!
Statsforvalteren har som en av sine høyt prioriterte oppgaver å gi veiledning og føre tilsyn med at kommunene har oppdaterte beredskapsplaner som bygger på helhetlige ROS-analyser og skal bidra til gjennomføring av øvelser.
Det er likevel et faktum at kontrollutvalg og revisjon er tettere på kommunen i det daglige. Dersom disse organene vil engasjere seg i hva som skjer mellom tilsynene, kan det være et viktig supplement til statsforvalterens oppfølging av kommunen og gi verdifull beslutningsstøtte til de folkevalgte på et svært sensitivt område. Av særlig betydning er det hvordan også beredskapsplaner og -tiltak følges opp ved de årlige budsjettbehandlingene.
Totalforsvarsåret 2026
Mange kommuner er i gang og har tatt lange steg i beredskapsarbeidet etter at Ukrainakrigen var et faktum. Egenberedskap er kommet i fokus på alle nivåer i forvaltningen, og arbeidet med Totalforsvaret står høyt på den nasjonale dagsorden.
2026 er utpekt til Totalforsvarsåret, og det planlegges med ulike aktiviteter og øvelser, som vil involvere bredt. Da forventes det at hele kommunefamilien stille på startstreken best mulig forberedt.
Da forventes det at hele kommunefamilien stille på startstreken best mulig forberedt.
Som et viktig redskap for kommunestyret bør kontrollutvalget derfor se det som en naturlig oppgave å få kartlagt status for den kommunale beredskapen, om planverket er oppdatert og hvordan planer er gjort kjent innad i organisasjonen og for innbyggerne der det er relevant.
Dette vil gi kommunestyret et grunnlag for å agere dersom det avdekkes svakheter og behov for nye tiltak. Målet må være å bidra til at kommunen er best mulig rigget og i stand til effektiv krisehåndtering ved fremtidige hendelser – også de mest alvorlige.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 6/2025: