Det kom frem i saken at kommunene ikke har hjemmel til å avkreve politiattest fra tiden før søkeren bosatte seg i Norge. Med tanke på at om lag 25 prosent av de ansatte i barnehager i Norge ikke er norske statsborgere, reiser dette flere spørsmål.
Kravet om politiattest for ansatte i norske barnehager har vært gjeldende siden 2006, da det ble innført gjennom barnehageloven § 19. Dette kravet ble ytterligere skjerpet og presisert i en ny forskrift som trådte i kraft 1. desember 2015.
Bakgrunnen for innføringen og senere skjerping av kravet var først og fremst hensynet til barnas sikkerhet og trygghet. Barn i barnehage er en særlig sårbar gruppe, og det ble ansett som nødvendig å sikre at ingen skal jobbe i barnehager dersom man har dom for seksuelle overgrep, besittelse av barneporno, vold og narkotikakriminalitet.
Den oppdaterte forskriften fra 2015 kom som svar på flere utfordringer, herunder manglende kontroll av korttidsvikarer, som tidligere kunne jobbe uten politiattest. Behov for mer informasjon i politiattesten, slik at også personer med annen alvorlig kriminalitet kunne vurderes som uegnet. Mulighet for kommunene å innhente oppdaterte opplysninger om ansatte som allerede var i jobb.
Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte i forbindelse med forskriftsendringen at målet var å gjøre det tryggere for barna og mer oversiktlig for foreldre og barnehageeiere.
I 2025 er det registrert 97 457 ansatte i norske barnehager. Andelen med innvandrerbakgrunn har økt, og det anslås at rundt 25 prosent av de ansatte har innvandrerbakgrunn, altså ca. 24 000 personer. Dette inkluder også personer med dobbelt statsborgerskap og personer som har fått norsk statsborgerskap etter innreise.
Det finnes ikke offentlig statistikk som skiller ut hvor mange av disse som ikke har norsk pass, men det er kjent at mange jobber i barnehage uten å ha norsk statsborgerskap.
Kravet om politiattest for ansatte i barnehager er et viktig virkemiddel for å beskytte barn mot overgrep og sikre trygghet i omsorgssituasjoner. Barnehageloven § 30 og tilhørende forskrift fastslår at alle som skal ansettes, både fast og midlertidig, må fremlegge politiattest før tiltredelse. Men dagens regelverk har svakheter, særlig når det gjelder kontroll av utenlandske arbeidstakere.
Men dagens regelverk har svakheter, særlig når det gjelder kontroll av utenlandske arbeidstakere.
Kravet gjelder alle som skal arbeide i barnehage, uavhengig av stillingstype eller varighet. Dette inkluderer fast ansatte, vikarer og midlertidige ansatte, studenter og elever i praksis. Barnehageeier har ansvar for å innhente og vurdere politiattesten før tiltredelse.
I forvaltningsrevisjonen ble det avdekket at kommunen hadde innhentet politiattest for ansatte i barnehage, men at dette ikke ble dokumentert i saksbehandlingssystemet før etter at vedkommende hadde tiltrådt stillingen. Dette betyr at kontrollen faktisk var gjennomført, men ikke registrert i tide.
Siden politiattesten etter regelverket kun skal fremvises og ikke lagres, er det desto viktigere at tidspunktet for fremvisning blir dokumentert korrekt og umiddelbart. Manglende registrering svekker både sporbarheten og etterlevelsen av kravene til forsvarlig saksbehandling.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har følgende uttalelse om kravet til politiattest fra andre land:
Som hovedregel er det krav om å legge frem en norsk politiattest etter politiregisterloven. En politiattest fra EØS-land kan bare likestilles med norsk politiattest der det er et krav om botid i loven. Dette følger av politiregisterloven § 36, jf. forskrift til politiregisterloven § 28-2. Det er ikke et krav om botid i Norge for å jobbe i skole eller i barnehage. Det vil si at det bare er norskpolitiattest som skal legges frem ved tilsetting i skole eller barnehage. Det er ikke adgang til å kreve attester fra utenlandske søkeres hjemland. Søkere kan heller ikke frivillig legge frem attest fra andre land. Forståelsen av politiregisterloven er avklart med Politidirektoratet.
Tolkningen til Udir medfører at barnehageeier ikke kan kreve politiattest fra søkerens hjemland. Søker kan ikke frivillig legge frem utenlandsk attest. Det er ikke adgang til å bruke utenlandske attester som supplement. Det oppgis ingen begrunnelse for dette standpunkt annet enn at Politidirektoratet er enig.
Denne tolkningen – som utelukker bruk av utenlandske attester – undergraver formålet med lovendringen. Barnas trygghet svekkes når personer som nylig har kommet til Norge, ikke kan dokumentere sin vandel fra tidligere opphold.
Norske statsborgere kontrolleres strengere enn enkelte utenlandske arbeidstakere, noe som kan oppleves som urimelig forskjellsbehandling. Arbeidsgivere og foreldre mister tillit til systemet når det finnes åpenbare kontrollhull.
Norske statsborgere kontrolleres strengere enn enkelte utenlandske arbeidstakere, noe som kan oppleves som urimelig forskjellsbehandling.
Formålet med politiattestkravet er å beskytte barn mot overgrep og sikre trygghet i omsorgssituasjoner. Dette er eksplisitt formulert i barnehageloven og lovforarbeidene. Det er betenkelig at politiattesten kun dekker tiden etter innreise til Norge.
Kravet til politiattest er et av få eksempler på yrkesforbud i Norge. Det er ikke anledning til å ansette en person som er dømt for misbruk av barn. Dette kravet bør etter min vurdering gjelde uansett om handlingen er begått i tiden før innreise til Norge.
Formålet med lovendringen var å styrke barns rettssikkerhet. Både Udir og departementet bør vurdere om hensynet til barnas sikkerhet veier tyngre enn hensynet til rettsteknisk enkelhet og lik praksis. Ved motstrid mellom krav i lov og i forskrifter skal som kjent lovens formål gå foran. Jeg kan ikke se det finnes rettskildemessig dekning for tolkningen til Udir.
Jeg kan ikke se det finnes rettskildemessig dekning for tolkningen til Udir.
Kontrollutvalget i kommunen har ansvar for å føre tilsyn med at kommunen følger lover og forskrifter. Utvalget kan be om redegjørelse fra barnehagemyndigheten om praksis rundt politiattest. Kontrollutvalget kan iverksette en forvaltningsrevisjon eller undersøkelser om praksis og deretter rapportere til kommunestyret.
Kontrollutvalget i kommunen kan ta opp saken som del av sitt kontrollansvar og anbefale at kommunestyret vurderer behov for avklaring eller lovendring. Ettersom kommunen også er tilsynsmyndighet, er behov for en rettsavklaring klart til stede.
Det er allerede utfordrende å rekruttere nok ansatte til barnehagene. En skjerping av kravene kan gjøre det enda vanskeligere. Men barnas trygghet må veie tyngst. Foreldre må kunne stole på at alle ansatte er kontrollert og ikke har bakgrunn som kan utgjøre en risiko.
Her bør det jobbes for en lovendring som sikrer like regler for alle, uavhengig av statsborgerskap eller botid i Norge.
__________________________________
Bjørn H. Wikasteen er jurist og har jobbet som seniorrådgiver i K-Sekretariatet siden 2017.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 6/2025: