Økokrim sin nye trusselvurdering (pdf) presenterer de mest aktuelle truslene innenfor miljøkriminalitet. Kriminalitet som rammer naturen er særlig alvorlig fordi naturen allerede er under press, blant annet fra lovlig og regulert forurensning, lovlig hogst og klimaendringer.
Ifølge Europol profiterer organiserte kriminelle nettverk årlig millioner av euro på miljøkriminalitet, i stor grad ved misbruk av legale strukturer. Dette gjelder særlig innenfor avfallsbransjen, der nettverkene tjener store summer på å frakte avfall til land og kontinenter, både i og utenfor Europa.
I Norge har politiet også erfart at det er betydelige muligheter for ulovlig fortjeneste fra miljøkriminalitet. Overholdelse av miljøreguleringer og etterlevelse av regelverket kan være kostbart. Det kan gi enkelte aktører insentiver til å ta snarveier.
Kriminaliteten har også et mørkere bakteppe, der kriminelle kynisk og utspekulert begår miljøkriminalitet til fordel for egen vinning. Kriminaliteten er attraktiv for organiserte kriminelle grupper på tvers av landegrenser, og fortjeneste fra miljøkriminalitet brukes ifølge Økokrim til å finansiere ny organisert og alvorlig kriminalitet.
Kriminaliteten er vanskelig å oppdage, da den ofte skjer innenfor legale rammer, i lite befolkede områder, og konsekvensene kan vise seg lenge etter at overtredelsene fant sted.
Kriminaliteten er vanskelig å oppdage, da den ofte skjer innenfor legale rammer, i lite befolkede områder, og konsekvensene kan vise seg lenge etter at overtredelsene fant sted.
Avfallsmengdene i Norge øker for hvert år, noe som bidrar til en økende mengde deponerte masser til tross for et stadig strengere regelverk. Ulovlig deponering av masser og avfall utføres hovedsakelig av foretak. Foretakene opererer innenfor en rekke næringer og tar blant annet på seg oppdrag for det offentlige, inkludert spesialiserte tjenester som avfalls- og gjenvinningstjenester og energiutvinning.
Ifølge Økokrim ser politiet eksempler på at avfallskriminalitet begås i organiserte former hvor foretak eller nettverk har et bevisst forhold til omgåelse av regelverk, og benytter seg av profesjonelle tilretteleggere for å skjule kriminaliteten.
Ifølge Økokrim ser politiet eksempler på at avfallskriminalitet begås i organiserte former hvor foretak eller nettverk har et bevisst forhold til omgåelse av regelverk, og benytter seg av profesjonelle tilretteleggere for å skjule kriminaliteten.
Miljøkriminalitet er ikke bare en utfordring i Norge, men et internasjonalt problem. Anslag tilsier at miljøkriminalitet internasjonalt utgjør blant de mest innbringende formene for organisert kriminalitet, etter narkotika- og forfalskningsrelatert kriminalitet.
Anbefalinger
For å styrke arbeidet mot miljøkriminalitet kan det ifølge Økokrim treffes en rekke tiltak. Flere av tiltakene reiser prioriteringsspørsmål og kan være politisk omstridt fordi de kan komme i konflikt med andre samfunnshensyn enn kriminalitetsbekjempelse. Økokrim gir kun noen faglige innspill på hva som isolert sett vil kunne styrke arbeidet mot miljøkriminalitet.
Styrke kapasitet og kvalitet i tilsynsarbeidet
Tilsynsmyndighetenes kontrollvirksomhet bør styrkes. Flere og mer omfattende kontroller kan bidra til at tips og bekymringsmeldinger følges opp og overtredelser avdekkes. En styrket førstelinje vil både bidra til at myndighetene selv kan nå sitt mandat mer effektivt, og samtidig legge grunnlag for politiets og påtalemyndighetens arbeid.
Et styrket tilsynsapparat – med bedre verktøy for kunnskapsinnhenting og deling – vil kunne gi et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag både for forvaltningen og for politiet.
Øke prioritering, kompetanse og ressursbruk i politiet
Det siste året har Politihøgskolen rekruttert kompetanse innen fiskerikriminalitet og igangsatt studie innen fiskeri- og miljøkriminalitet. I tillegg er det besluttet iverksetting av en ettårsutdanning i etterforskning, som åpner for personell med relevant miljøbakgrunn. Fagområdet bør imidlertid styrkes ytterligere, og det kan vurderes om faget også bør inngå i grunnutdanningen på Politihøgskolen. Det bør utvikles ytterligere digitale læringsressurser som er tilgjengelige for hele politiet.
Styrke tverretatlig, tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid
Det bør etableres tydelige kontaktpunkter mellom politiet og sentrale tilsynsmyndigheter, med klare rutiner for gjensidig varsling og deling av opplysninger. Også næringslivet kan spille en viktig rolle i forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet.
Felles og internasjonale trusler, særlig i Europa, bør gjenspeiles i nasjonale prioriteringer og i samarbeidet med forvaltningen.
Styrke nasjonal kartlegging og oversikt over miljøinformasjon
I saker som gjelder miljøhensyn vil et nøytralt og objektivt kunnskapsgrunnlag bidra til å forebygge ulovlig forskjellsbehandling, myndighetsmisbruk og korrupsjon. Utvikling og økt bruk av digitale løsninger for bedre kunnskap og oversikt over natur, herunder naturtyper, arter og klassifisering, reguleringer og tillatelser til inngrep, vil kunne være viktige verktøy i denne sammenheng.
Kilde: Økokrim