Bedrageri er fortsatt den formen for økonomisk kriminalitet flest oppgir å ha blitt utsatt for. Funnene viser at graden av utsatthet og forebygging varierer med virksomhetenes størrelse og næring.
I 2024 rapporterte 20 prosent av kommunene økonomisk tap som følge av økonomisk kriminalitet, og totalt 47 prosent har vært utsatt for enten tap eller forsøk. Sammenlignet med 2023 er det en økning i andelen utsatt for tap og en nedgang i rapporterte forsøk, men endringene er ikke statistisk signifikante. Hovedbildet er at flest kommuner rapporterer om forsøk, noe som kan tyde på at mange har etablert rutiner for å avverge faktiske tap.
I 2024 rapporterte 20 prosent av kommunene økonomisk tap som følge av økonomisk kriminalitet, og totalt 47 prosent har vært utsatt for enten tap eller forsøk.
Fakturabedrageri og direktørbedrageri er de vanligste bedrageriformene kommuner utsettes for, både i tilfeller som har ført til økonomisk tap, og der kommunene kun rapporterer om forsøk.
Av de relativt få kommunene som har rapportert om økonomiske tap, oppgir om lag halvparten at tapet var under 50 000 kroner.
Kommunene anmelder en noe høyere andel av lovbruddene enn virksomhetene, som anmelder om lag 9 prosent, men tallene er også mer usikre. Anmeldelsestilbøyeligheten ser ut til å øke med størrelsen på det økonomiske tapet.
Les også: Ny rapport fra KS om uetisk atferd, korrupsjon og velferdskriminalitet
_______________
Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØF)