Kutt preger kommunebudsjettene

Årets store budsjettundersøkelse (PowerPoint) består av en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og en gjennomgang av kommunedirektørenes forslag til driftsbudsjett og investeringsbudsjett.

Ni av ti kommunedirektører omtaler årets budsjettarbeid som like krevende eller mer krevende enn foregående år.

• Lytt også til: Podkasten: Hvordan blir kommuneøkonomien i 2026? (KS)

Samlet netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo ligger an til å ende på 1,2 – 1,4 prosent av driftsinntektene, noe som vil være det sterkeste på ti år dersom budsjettene slår til. Dette er likevel fortsatt et stykke unna det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Ifølge KS vitner undersøkelsen om at det foregår en imponerende omstilling i norske kommuner, men viser samtidig at dette har sin pris. Og ikke minst dokumenterer budsjettundersøkelsen at det fortsatt er en meget krevende situasjon i mange kommuner.

Et av de tydeligste tegnene på trang kommuneøkonomi, er at kommunesektorens budsjetterte lønnsutgifter vokser mindre enn den anslåtte lønnsveksten neste år. I snitt legges det opp til en lønnsvekst i kommunene på like over 3 prosent.

25 av kommunene i undersøkelsen budsjetterer med nedgang i lønnsutgifter. 54 kommuner legger opp til mellom 0 og 3 prosent vekst i lønnsutgiftene. I disse kommunene legges det dermed opp til stillingskutt og nedbemanning.

SSBs siste konjunkturbarometer og regjeringens forslag til statsbudsjett anslår begge at lønnsveksten i 2026 ender på 4 prosent. Norges Bank har anslått lønnsveksten til 4,2 prosent neste år. Bare 50 av 150 kommuner som har svart på budsjettundersøkelsen budsjetterer med en lønnsvekst på 4 prosent eller mer. Dette skjer samtidig som 104 av 177 kommuner svarer at de opplever tilgangen på kvalifisert arbeidskraft som krevende eller svært krevende.

Befolkningsendringene kommer tydelig til uttrykk i kommunedirektørenes budsjettforslag:

• Undersøkelsen viser blant annet at drøyt hver femte kommunedirektør foreslår endringer i skole- og barnehagestruktur.
• 105 kommuner foreslår endringer i forebyggende tjenester til barn og unge, mye i form av innsparinger. 
• 119 kommuner foreslår endringer i tjenester til eldre.
• 85 kommuner foreslår endringer i støtten til lag og foreninger. Sju av ti skal kutte, mens to av ti går inn for styrking.
• Barnehagesektoren har en budsjettert vekst på 6,5 prosent, men store deler av denne veksten kan forklares med redusert makspris i barnehage. Korrigert for denne omleggingen er veksten i barnehagebudsjettene på 2-3 prosent. 
• Skole og SFO har en budsjettert vekst på 1,3 prosent.
• På den annen side har pleie- og omsorgssektoren en budsjettert vekst på 4,1 prosent, altså godt over anslått prisstigning på 3,5 prosent.
• Den eneste andre kommunale sektoren som ellers kommer over anslått prisvekst, er barnevern, der budsjettene legger opp til en vekst på 6,0 prosent. Undersøkelsen viser også at mer enn hver tredje kommunedirektør forventer en økning i antall mottakere av tjenester fra barnevernet.

Nær tre av ti kommunedirektører foreslår endringer i eiendomsskatt for bolig og fritidsbolig, og i de fleste av disse kommunene innebærer dette økt eiendomsskatt. To av ti foreslår økt eiendomsskatt for næringseiendom.

Samtidig legger halvparten opp til reduksjon eller moderat økning i VAR-gebyrer (vann, avløp og renovasjon).

Budsjettundersøkelsen viser et uendret investeringsnivå i 2026, og tallene indikerer tydelig aktivitetsnedgang framover.

Basert på svarene i undersøkelsen anslår KS at kommunene samlet ville trengt en inntektsvekst på 10 milliarder kroner dersom de skulle styrt helt unna effektivisering, omstilling og kutt.

Kilde: KS