Årets Levekårsundersøkelse har undersøkt nordmenns tillit til myndigheter, media og mennesker man ikke kjenner.
Aller høyest er tilliten til politiet og rettsvesenet. På en skala fra 0–10 er gjennomsnittlig tillit til disse institusjonene 7,8. Etter dette følger tilliten til det politiske systemet med en gjennomsnittlig skår på 6,4, etterfulgt av de største nyhetsmediene (6,2), kommunestyret der folk bor (6,1), og til slutt mennesker man ikke kjenner (6,0).
Målt ved en annen undersøkelse ligger Norge, sammen med de andre skandinaviske landene, på tillitstoppen i Europa (European Social Survey).
Fra Levekårsundersøkelsen i 2022, hvor nordmenns tillit for førstegang ble kartlagt, har tilliten både til det politiske systemet og kommunestyret falt noe til 2025, hhv. fra 6,5 til 6,4 og fra 6,4 til 6,1 på en skala hvor 10 er høyest.
Fra Levekårsundersøkelsen i 2022, hvor nordmenns tillit for førstegang ble kartlagt, har tilliten både til det politiske systemet og kommunestyret falt noe til 2025, hhv. fra 6,5 til 6,4 og fra 6,4 til 6,1 på en skala hvor 10 er høyest.
Personer med lang utdanning har et generelt høyere tillitsnivå til ulike institusjoner sammenlignet med personer lavere utdanningsnivå. I tillegg er andelen med høy tillit lavere i 2025 sammenlignet med i 2022 for personer med lav utdannelse. Særlig gjelder dette andelen med høy tillit til ens lokale kommunestyre, hvor det har vært en nedgang på 8 prosentpoeng, fra 49 prosent i 2022 til 41 prosent i 2025.
Kilde: SSB