Det viktigste grepet vi tar

KRONIKK | Som mange andre er også Riksrevisjonen inne i en digital omstilling. Vi skal jobbe på nye måter for å levere enda bedre revisjoner og bli mer effektive. Det er krevende, men helt nødvendig.

«Bruk av nye teknologiske muligheter», er et av fem retningsvalg i Riksrevisjonens strategi. Det er trolig det viktigste grepet vi tar de neste årene. Men digitalisering er ikke et mål i seg selv – det er et virkemiddel. Vi gjør det for å nå målene vi har satt oss.

Revisjon av høy kvalitet

Den viktigste grunnen til at vi omstiller oss, er kjernevirksomheten. Riksrevisjonen skal levere revisjon av høy kvalitet. Det er grunnplanken i samfunnsoppdraget vårt, og det forplikter.

Digitalisering gir oss nye revisjonsmuligheter. Vi kan hente inn, analysere og formidle revisjonsinformasjon på enda bedre måter. Samle inn større mengder data, analysere komplekse sammenhenger, se ting som det tidligere har vært vanskelig å få øye på. Kort sagt levere enda bedre revisjon.

Digitalisering er ikke bare en mulighet, det er en nødvendighet.

Strategien sier at vi skal «utvikle vår kompetanse i tråd med den faglige og teknologiske kompleksiteten hos reviderte virksomheter». Digitalisering er ikke bare en mulighet, det er en nødvendighet. For når statsforvaltningen digitaliserer, for eksempel ved å bruke kunstig intelligens, stiller det krav til revisor. Vi må holde følge. Ja, vi må egentlig ligge foran. Vi må forstå det som skjer, slik at vi kan revidere det forvaltningen gjør.

En effektiv organisasjon

Digital omstilling handler også om effektivisering. Som alle andre virksomheter må vi bruke ressursene våre bedre framover. Få mer igjen for hver krone. Derfor står det i strategien at vi skal «forenkle arbeidsprosesser og forbedre organiseringen, for å frigjøre arbeidskraft til prioriterte oppgaver og redusere driftskostnader».

Rett før jul fikk Riksrevisjonen et kutt i bevilgningen fra Stortinget på åtte millioner kroner. Begrunnelsen var et politisk ønske om mindre byråkrati. Man ønsker seg jo ikke økonomiske kutt, men her kan digital omstilling hjelpe oss. Vi må utnytte de digitale mulighetene som allerede er der. Ta i bruk nye verktøy og metoder, og slik klare å jobbe smartere.

Folk er nøkkelen

Et sentralt spørsmål i all omstilling er hva, og ikke minst hvem vi trenger for å lykkes? Omstilling handler mye om kompetanse, og om evne og vilje til å gjennomføre. Det handler om deg og meg.

Vi må lære oss nye måter å jobbe på. Nye måter å lede på. Vi må samarbeide tettere på tvers, slik at de digitale løsningene vi velger og utvikler er enkle og nyttige å bruke. Vi må lære av andres erfaringer. Dette jobber vi med.

Vi trenger også ny kompetanse og nye typer stillinger. Derfor ansetter vi 30 personer med ny kompetanse, samtidig som 58 med dagens kompetanse ikke erstattes, men konkurransen om de digitale hodene er stor. Også det jobber vi med.

Vi trenger også ny kompetanse og nye typer stillinger.

Og ikke minst må vi investere i kompetansen vi har. Bygge videre på alle de flinke og dedikerte medarbeiderne våre. Tilby digitalt påfyll og nye erfaringer. Slik blir det også mer spennende å jobbe hos oss, og lettere å beholde kompetanse.

Krevende, men helt nødvendig

Omstilling er krevende, men det er helt nødvendig at Riksrevisjonen går denne veien for å sikre at vi er relevante framover. Vi må være åpne og nysgjerrige. Ville lære nye ting. Tørre.

Vår visjon er å levere revisjon som er til nytte for morgendagens samfunn.

Vår visjon er å levere revisjon som er til nytte for morgendagens samfunn. Revisjon som betyr noe, og som bidrar til reell forbedring. Det er viktig for Stortinget, som er vår oppdragsgiver. Det er viktig for statsforvaltningen, som vi reviderer. Og det er viktig for innbyggerne, som det til syvende og sist handler om.

Vi er ikke til for oss selv. Og nettopp derfor må vi omstille oss og ta i bruk nye teknologiske muligheter.

_________________________


Lenke til kontroll og revisjon nr. 1/2026:

https://www.nkrf.no/kontroll-og-revisjon/2026/1

Denne artikkelen ble publisert i kontroll & revisjon nr. 1/2026