Flere kommuner mangler sentrale elementer i tilbudet til barn og unge.
Riksrevisjonens undersøkelse (pdf) av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Dokument 3:8 (2025–2026)) viser
- Store forskjeller i tilbudet barn og unge med psykiske plager og lidelser får av kommunene
- At flere får spesialisthelsetjenester, men at det er store forskjeller i tilbudet
Alle kommuner skal tilby sine innbyggere nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner mangler sentrale elementer i tilbudet til barn og unge, som psykolog og helsestasjon for ungdom.
Riksrevisjonen mener det er behov for tiltak som sørger for at denne gruppen får et bedre og mer likeverdig tilbud.
Riksrevisjonen mener det er behov for tiltak som sørger for at denne gruppen får et bedre og mer likeverdig tilbud.
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet:
- følger opp at barn og unge med behov for psykiske helsetjenester får et tilstrekkelig behandlingstilbud uavhengig av hvor de bor
- har særlig oppmerksomhet på å forbedre situasjonen til barn og unge som er bosatt i kommuner som har et lite utbygd tjenestetilbud og der det er lite samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
- styrker arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget for aktørene på feltet, slik at blant annet sentrale mål på området kan følges bedre opp
- fortsetter arbeidet med å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten når det gjelder psykiske helsetjenester til barn og unge
For å styrke kommunenes arbeid med tjenestene til barn og unge med psykiske plager og lidelser, anbefaler Riksrevisjonen at departementet:
- tydeliggjør kommunenes ansvar for å følge opp barn og unge som har behov for tjenester også etter at spesialisthelsetjenesten har avsluttet behandlingen
- tydeliggjør hvilken rolle helsesykepleierne skal ha i arbeidet med barn og unge med psykiske plager og lidelser
Riksrevisjonen anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet ber de regionale helseforetakene om å:
- sørge for at regionen har tilstrekkelig kapasitet til å gi god behandling til barn og unge som har behov for spesialiserte psykiske helsetjenester
- undersøke de store forskjellene mellom helseforetak i ventetider, i hvor mange henvisninger som blir avslått, i antall kontakter og i det ambulante tilbudet, og iverksette tiltak der det er uønsket variasjon
Kilde: Riksrevisjonen