Informasjonssikkerhet, velferdskriminalitet og kommunal egenkontroll er ikke særinteresser for fagfolk. De berører kjernen i det norske samfunnet. De handler om innbyggernes trygghet, om forvaltningen av felles ressurser og om tilliten som gjør det mulig å styre samfunnet med mindre kontroll og mer ansvar.
Norge har høye ambisjoner for digitalisering. Det gir store muligheter for bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk. Men digitaliseringen gjør oss også sårbare.
Når kommuner rammes av datainnbrudd eller digitale angrep, er det mennesker som rammes. Helse- og omsorgstjenester kan bli utilgjengelige. Elever kan miste tilgang til undervisning. Kritiske funksjoner kan settes ut av spill.
Når kommuner rammes av datainnbrudd eller digitale angrep, er det mennesker som rammes.
I en tid med økende geopolitisk uro er informasjonssikkerhet blitt en del av den nasjonale beredskapen. Teknologien er viktig, men den er ikke nok alene. En sterk sikkerhetskultur, der ansatte forstår risiko, tar ansvar og handler riktig i hverdagen, er kanskje vårt viktigste forsvar.
Det samme perspektivet gjelder kampen mot velferdskriminalitet. Den norske velferdsstaten bygger på tillit. Vi forventer at offentlige midler går til dem som har krav på dem, og at fellesskapets ressurser brukes til innbyggernes beste. Nettopp derfor er velferdsordningene attraktive mål for aktører som ønsker å utnytte systemene.
Nettopp derfor er velferdsordningene attraktive mål for aktører som ønsker å utnytte systemene.
Erfaringer fra våre nordiske naboland viser at organisert velferdskriminalitet kan få betydelige konsekvenser dersom den ikke avdekkes og forebygges tidlig.
Kommunene forvalter store verdier og har et særlig ansvar for å sikre gode kontrollmekanismer. Samtidig må kontrollen utformes slik at den ikke undergraver den tilliten som er en forutsetning for gode og brukerorienterte tjenester.
Dette leder videre til det tredje temaet: kommunal egenkontroll. Gjennom flere år har det vært et uttalt mål å redusere detaljstyringen av kommunene og gi lokalsamfunnene større handlingsrom. Men mer frihet forutsetter mer ansvar. Dersom staten skal kunne vise kommunene større tillit, må kommunene også kunne dokumentere at kontrollen fungerer.
Dersom staten skal kunne vise kommunene større tillit, må kommunene også kunne dokumentere at kontrollen fungerer.
Her spiller kontrollutvalg og revisjon en avgjørende rolle. Egenkontrollen er ikke bare et system for å avdekke feil og regelbrudd. Den er også et verktøy for læring, forbedring og bedre ressursbruk. God egenkontroll gir politikere og innbyggere trygghet for at beslutninger følges opp, at risiko håndteres og at fellesskapets midler forvaltes på en forsvarlig måte.
Fellesnevneren for disse tre temaene er tillit. Tillit mellom innbyggere og myndigheter. Tillit mellom stat og kommune. Tillit til at fellesskapets ressurser forvaltes klokt og sikkert. Men tillit kan ikke vedtas. Den må fortjenes, vedlikeholdes og forsvares.
Men tillit kan ikke vedtas. Den må fortjenes, vedlikeholdes og forsvares.
Derfor er kontroll og revisjon viktigere enn noen gang – for godt kontrollarbeid er en forutsetning for tillit. En sterk sikkerhetskultur, en offensiv innsats mot velferdskriminalitet og en robust kommunal egenkontroll er alle uttrykk for det samme samfunnsoppdraget: å beskytte fellesskapets verdier.
Det er et ansvar som angår oss alle. Men det er også et ansvar kontroll- og revisjonsmiljøene har en særlig forpliktelse til å ivareta. I en tid preget av økt usikkerhet er nettopp dette bidraget viktigere enn noen gang.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 5/2026: