Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet

KS har fått kartlagt hva kommunestyrer og fylkesting vurderer som mest risikofylt i egen virksomhet.

Kartleggingen er basert på vedtatte planer for forvaltningsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner og en spørreundersøkelse blant kontrollutvalgsledere. Det er første gang det er gjennomført en slik samlet kartlegging. Deloitte har gjennomført oppdraget for KS.

Målet med FoU-prosjektet har vært å få et samlet risikobilde sett fra kommunenes og fylkeskommunene ståsted, for å styrke den kommunale og fylkeskommunale egenkontrollen og å ha en videre dialog med staten om utviklingen av statlig tilsyn.

Om plan for forvaltningsrevisjon

Kartleggingen viser at de aller fleste kontrollutvalg har fått vedtatt en plan for forvaltningsrevisjon i kommunestyret eller fylkestinget, men det er 17 prosent av kommunene og 7 prosent av fylkeskommunene (1 fylkeskommune) som ikke har fått vedtatt en slik plan på undersøkelsestidspunktet. I de fleste tilfeller blir kontrollutvalgenes foreslåtte planer for forvaltningsrevisjon vedtatt slik de foreligger, men i noen tilfeller (til sammen 12 prosent) gjør kommunestyrer eller fylkesting endringer i planene før de vedtas.

Til sammen 78 prosent av kontrollutvalgslederne i kommuner og fylkeskommuner opplyser at de har gjennomført en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse som grunnlag for plan for forvaltningsrevisjon. Omfanget av analysen og hvilke kilder som benyttes varierer.

Kontrollutvalgene er i all hovedsak involvert i arbeidet med overordnet analyse, selv om det er noen få som opplyser at dette ikke er tilfelle. Revisjonen og kontrollutvalgssekretariatet blir også i stor grad involvert. Rådmannen blir involvert i 69 prosent av de overordnede analysene, mens langt færre kommuner og fylkeskommuner har involvert folkevalgte og øvrige administrative ledere i denne prosessen.

Flertallet av kontrollutvalgslederne (71 prosent) opplever at plan for forvaltningsrevisjon reflekterer de viktigste risikoene i kommunen eller fylkeskommunen. Likevel blir det vist til at det er enkelte forhold som medvirker til at det ikke alltid er en direkte kobling mellom de mest vesentlige risikoforholdene i kommunen eller fylkeskommunen og temaene i plan for forvaltningsrevisjon. Manglende overordnet risiko- og vesentlighetsanalyser er ett av forholdene som blir påpekt.

Når de gjelder kontrollomfang er det stor variasjon i antallet prosjekter og risikoområder som settes opp i plan for forvaltningsrevisjon. Det er også variasjon i antall prosjekter som kontrollutvalgslederne forventer at kontrollutvalget vil gjennomføre årlig i perioden. Snittet for kommunene er 1,3 prosjekter i året, mens snittet for fylkeskommunene er 2,5 i året.

Det kommunale risikobildet

Kartleggingen av det kommunale risikobildet viser at det er innenfor tjenesteområdet administrasjon og organisasjon det er høyest forekomst av risikoområder. Innenfor dette området er det internkontroll som peker seg ut, tett fulgt av risikoområdet personal, sykefravær og HMS. Dernest er det tjenesteområdet helse- og omsorgstjenester som har høyest forekomst, der psykisk helse og rus er identifisert som det risikoområdet med høyest forekomst.

Det kommunale risikobildet samsvarer også med risikobildet for perioden 2010-2016[1]. Forskjellen mellom planlagte og gjennomførte forvaltningsrevisjoner er i hovedsak knyttet til hva som er hovedfokus i undersøkelsene. Mens størstedelen av gjennomførte prosjekter har regeletterlevelse som hovedfokus, er det større vektlegging av styringssystem, måloppnåelse, kvalitet og produktivitet i de planlagte prosjektene. Det kan imidlertid diskuteres om dette skyldes endring i risikobildet eller at perspektivet når en gjennomfører en risikoanalyse, kan være ulikt det som legges til grunn når en faktisk forvaltningsrevisjon skal planlegges og gjennomføres.

Kartleggingen viser ingen vesentlige forskjeller i identifiserte risikoområder i kommunene på tvers av fylker eller på tvers av kommunestørrelse. Fordelingen av identifiserte risikoområder på de ulike tjenesteområder synes å følge samme mønster, selv om det er identifisert noen mindre forskjeller.

Det fylkeskommunale risikobildet

I likhet med kommunene, er administrasjon og organisasjon også det tjenesteområdet hvor det er identifisert flest risikoområder i fylkeskommunene. Herunder er anskaffelser og internkontroll de risikoområdene som har høyest forekomst. Dernest er det tjenesteområdet videregående opplæring som har høyest forekomst, der videregående opplæring generelt er identifisert som det risikoområde med høyest forekomst.

Det fylkeskommunale risikobildet samsvarer også godt med risikobildet for perioden 2010-2016 [1]. Som for kommunene er forskjellen mellom planlagte og gjennomførte prosjekter i større grad hva som er hovedfokus i undersøkelsene. For fylkeskommunene er det også regeletterlevelse som peker seg ut som hovedfokus i gjennomførte prosjekter, mens måloppnåelse i større grad er hovedfokus i planlagte prosjekter.

Risikoområdet administrasjon og organisasjon er det dominerende område i fylkeskommunene for alle regioner, selv om det i en region har lik forekomst som tjenesteområdet videregående opplæring.

Det nasjonale risikobildet

Både for kommuner og fylkeskommuner er det et ganske tydelig risikobilde som tegner seg. Det er de administrative og organisatoriske prosessene som peker seg ut. Dette er ikke overraskende ettersom risikoområdene knyttet til administrasjon og organisasjon omfatter en rekke overordnede prosesser som utgjør en forutsetning for god forvaltning. Det er likevel to temaer knyttet til direkte tjenesteyting som rangerer høyest om man ser temaene uavhengig av tjenesteområde; helse og omsorg i kommunene, og videregående opplæring i fylkeskommunene.

I tillegg til den egenkontrollen som gjennomføres gjennom kontrollutvalget og bruk av forvaltningsrevisjoner, er flere av de fylkeskommunale og kommunale tjenesteområdene gjenstand for statlige tilsyn. Det har lenge vært et uttalt mål at dersom den kommunale egenkontrollen styrkes vil en kunne redusere det statlige tilsynet tilsvarende slik at den totale belastningen på fylkeskommunal og kommunal forvaltning ikke bli for stor. Kartleggingen viser at det ikke alltid blir tatt hensyn til gjennomførte og planlagte statlige tilsyn når plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides. Dette gjøres bare i omkring en tredjedel av planene.

Det er altså et betydelig forbedringspotensial i å samordne arbeidet i større grad. Samtidig er det viktig å understreke at fylkeskommunenes og kommunenes risikovurderinger og gjennomføring av forvaltningsrevisjon skiller seg fra de statlige tilsynene både ved at de favner bredere og omfatter større deler av den fylkeskommunale og kommunale forvaltningen. Over halvparten av de foreslåtte forvaltningsrevisjonene i kommunene er innenfor temaer hvor det normalt ikke gjennomføres statlige tilsyn. I fylkeskommunene er det en enda større andel av planlagte forvaltningsrevisjoner (75 prosent) som ikke normalt dekkes av statlige tilsyn. Blant annet er det tjenesteområdet hvor det er høyest forekomst av identifiserte risikoområder, administrasjon og organisasjon, også et område som i liten grad er gjenstand for ordinært statlig tilsyn. I tillegg gjennomføres det forvaltningsrevisjoner på de områdene som er gjenstand for statlige tilsyn. Men også i disse tilfellene viser kartleggingen at forvaltningsrevisjoner kan favne bredere med hensyn til tema og hovedfokus for revisjonen.

Her kan du lese hele FoU-rapporten: Det kommunal og fylkeskommunale risikobildet for perioden 2016-2020 »


[1] Basert på gjennomførte forvaltningsrevisjoner henter fra Forvaltningsrevisjonsregisteret.