NKRF er fornøyd med at interkommunalt selskap (IKS) fortsatt vurderes som en hensiktsmessig selskapsform for kommuner som ønsker å samarbeide, og hvor rammene for eierstyring er bygget inn i selve loven.
IKS-loven gir etter forbundets oppfatning en mer ryddig form for å løse samarbeid om oppgaver mellom flere kommuner, enn den mindre regulerte organisasjonsformen som følger av kommuneloven § 27. NKRFregistrerer imidlertid at det synes å være behov for noen tilpasninger i loven.
Departementet drøfter i sitt høringsnotat pkt. 4.5.2 noe nærmere grensedragningen for såkalt økonomisk aktivitet i IKS'ene. Denne grensedragningen er svært viktig fordi den har stor betydning for kommunenes mulighet for hensiktsmessig samarbeid med andre kommuner om viktige og til dels lovpålagte kommunale oppgaver. Departementet uttaler at vurderingen kan være krevende bl.a. fordi foretaksbegrepet innenfor EU-retten er et dynamisk begrep som kan endres gjennom rettspraksis. NKRF forutsetter at de foreslåtte endringene ikke bidrar til å redusere kommunenes muligheter for å etablere IKS'er som utelukkende eller i all hovedsak ivaretar nevnte oppgaver for sine eierkommuner.
NKRF mener imidlertid det er unødvendig med så vidtrekkende endringer i lovverket som foreslås. Særlig fordi mange av de berørte selskapene ikke driver økonomisk aktivitet. Bl.a. vil forbundet hevde at det bare i svært begrenset grad kan sies å være et marked når det gjelder sekretariatstjenester for kontrollutvalgene i kommuner og fylkeskommuner.
En rekke IKS’er har mange deltakere. I praksis fører dette til at det kan være vanskelig å få samlet tilstrekkelig antall stemmer til å få avholdt et gyldig representantskapsmøte. IKS-loven legger selskapslovgivningens prinsipper til grunn, men har tatt spesielt hensyn til behovet for «kommunalpolitisk styring og kontroll». For å gjøre praktiseringen av loven enklere mener NKRF det bør utredes om bruk av fullmakter ved representasjon på selskapenes representantskapsmøter kan innføres, uten at dette svekker mulighetene for deltakerne til å opprette et selskap for å drive en virksomhet i egenregi.
De fleste av IKS’ene har store fremtidige pensjonsforpliktelser for sine ansatte. Dette er forpliktelser som kommunene hefter for. Det er ikke redegjort for hvordan dette skal løses ved den foreslåtte lovendringen. NKRF ber om at dette spørsmålet utredes og vurderes før det gjøres endringer i loven.
Etter forbundets mening bør bestemmelsen i lovens § 22 tredje ledd (departementets godkjenning av låneopptak under henvisning til koml. § 60) tas ut, da denne bestemmelsen ikke vil ha noen praktisk betydning etter en lovendring.
Avslutningsvis vil NKRF be om at departementet vurderer endringene i selvkostregelverket og de som kommer i kommuneloven før en iverksetter så vidtgående endringer i IKS-loven.
NKRF vil også be departementet, i samsvar med Utredningsinstruksen, gjøre en grundig konsekvensutredning av forslaget.
► Her kan du lese hele NKRFs høringsuttalelse til forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper »
og alle KMDs høringsdokumenter i saken her »