VG fortalte hvordan de hadde jobbet med saken, og hva de hadde funnet. Marit Gilleberg, som er leder av kontrollutvalget i Tolga, fortalte hvordan kontrollutvalget hadde håndtert saken, og hvilke refleksjoner de hadde gjort seg underveis. Hele tida var fokus på de som var berørt av denne saken.
En drøy uke etterpå, 11. februar, ble rapporten om «Tolgasaken» lagt fram, og overlevert tre statsråder.
Helsetilsynet, Statens sivilrettsforvaltning og Fylkesmannen i Vestland la fram rapporten. Der framgår det blant annet at:
- Dialog og medvirkning har vært mangelfull
- Diagnoser er brukt feil
- Saken er ikke tilstrekkelig opplyst for å opprette vergemål og vergemålene skulle vært opphevet tidligere
- Det er gjort feil ved kommunens registrering, noe som ga kommunen urettmessige tilskudd fra staten på sju millioner kroner.
Alle slike feil i formalia er kritikkverdig. Her er det imidlertid ikke de formelle feilene som er verst. Det er konsekvensene de får for enkeltpersoner i vårt samfunn. Brødrene Holøyen viser dette så altfor godt. Deres selvbestemmelse og verdighet ble fjernet – og det måtte en avsløring i en av landets største riksaviser til for å rette opp feilene.
Trøsten oppi alt dette er at statlige myndigheter har tatt saken sånn på alvor, noe granskingsrapporten viser. Nå er det viktig å se framover. Hva kan vi gjøre for å hindre at slikt skjer igjen?
Brødrene Holøyens historie berører oss alle. Den berører oss følelsesmessig, men ikke bare det. Måten enkeltpersoner blir behandlet på i vårt samfunn sier noe om samfunnet vårt. Hadde ikke fellesskapet tatt dette på alvor, kunne noe lignende skjedd andre. Derfor var det så viktig at fellesskapet tok dette på alvor. Det er en verdi ved vårt samfunn vi må ta vare på.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom i slutten av januar med forslag til ny forskrift for kontrollutvalg og revisjon i kommune-Norge. Dette forslaget vil Norges Kommunerevisorforbund studere nøye, og vi vil komme med en høringsuttalelse til departementet.
Og det er en sammenheng mellom «Tolgasaken» og forskriftene. Den er kanskje ikke åpenbar sånn med en gang, men det dreier seg om rammevilkårene for den kommunale egenkontrollen.
Den er kanskje ikke åpenbar sånn med en gang, men det dreier seg om rammevilkårene for den kommunale egenkontrollen.
Kommuneloven og dens forskrifter regulerer og setter rammene for kommunenes og fylkeskommunenes egenkontroll. Kontrollutvalgets rolle og myndighet i kommunen har betydning for rekrutteringen til kontrollutvalgene og muligheten for å gjøre en god jobb. Dette blir høyaktuelt når nye utvalg skal velges etter lokalvalget til høsten. Sekretariatenes kompetanse og kapasitet er meget viktig for kontrollutvalget, og det er også revisjonen. Kommunens revisor må levere på de bestillinger kontrollutvalget kommer med. Vi snakker her om både kompetanse og ressurser.
Sekretariatenes kompetanse og kapasitet er meget viktig for kontrollutvalget, og det er også revisjonen.
Men vi snakker også om noe mer: Vi snakker om at tilliten til kontrollutvalg og revisjon må være til stede. Det må også viljen til å bevilge tilstrekkelige midler til kommunenes egenkontroll være.
I Kommunal Rapports ferske undersøkelse av landets kontrollutvalg, oppgav kun 5 prosent av de spurte kontrollutvalgsmedlemmer at de opplevde at de hadde høy status i kommunen. Det må vi gjøre noe med, og der har alle som er interessert i lokaldemokrati et ansvar.
Det må vi gjøre noe med, og der har alle som er interessert i lokaldemokrati et ansvar.
Det dreier seg om å stå på vakt for fellesskapets verdier på en best mulig måte. Det er vi sammen om. Og «Tolgasaken» kan stå som et lysende eksempel på hvorfor det er så viktig.