Regjeringen har lagt fram forslag til ny revisorlov

Lovforslaget skal bidra til å sikre høy tillit til revisjonstjenester i Norge og gi en moderne revisjonsregulering som er i samsvar med EØS-retten.

Lovforslaget bygger på utredningen i NOU 2017: 15 Ny revisorlov – forslag til ny lov om revisjon og revisorer, lagt fram av Revisor- og regnskapsførerutvalget juni 2017.

Les også: NKRFs høringsuttalelse til NOU 2017: 15

nettsidene til Finansdepartementet gis det en kort gjennomgang av de viktigste endringene i det nye lovforslaget. Blant annet trekkes følgende fram:

Praksis fra kommunal revisjonsvirksomhet

Med det nye lovforslaget vil praksis fra kommunal- og privat revisjonsvirksomhet likestilles som grunnlag for å bli godkjent som statsautorisert revisor.

Om dette skriver departementet følgende i lovproposisjonen (side 39-40):

Departementet foreslår likevel at det tas inn en bestemmelse om at praksis fra kommunal revisjon i særlige tilfeller kan være tilstrekkelig for å oppfylle kravet om praktisk opplæring, og at Finanstilsynet gis kompetanse til å godkjenne at all den praktiske opplæringen består av praksis fra kommunal revisjon.

Departementet viser til at det først og fremst er i de kommunale revisjonsforetakene at revisor kan opparbeide seg praksis som er relevant for lovfestet revisjon. Departementet mener derfor at godkjenning som statsautorisert revisor bare kan gis hvor praksisen fra kommunal revisjon er relevant for alle oppgavene godkjenningen gir adgang til å utøve, og må herunder inneholde revisjon av regnskapspliktige foretak. Vurderingen vil måtte basere seg på Finanstilsynets revisorfaglige skjønn.

For at vilkåret om «særlig tilfelle» skal være oppfylt, kreves det som for annen praksis etter forslaget § 3-3 første ledd, at praksisen er variert «med hensyn til bransjer, foretaksstørrelser og organisering etter selskapslovgivningen», jf. Ot.prp. nr. 75 (1997–98) s. 57. Kravet må leses i lys av kravet i revisjonsdirektivet artikkel 10. Etter departementets syn må praksisen for å kunne godkjennes inneholde minst to års praksis med revisjon av regnskaps-, skatt-, og merverdiavgiftspliktige foretak. Departementet presiserer at det her er snakk om regnskapsplikt etter regnskapsloven. Dette ligger i kjernen av de kunnskapene og ferdighetene revisor forventes å ha.

(...)

Departementet påpeker videre at den praktiske opplæringen som et minimum må bestå av praksis med revisjon av foretak av en viss størrelse. Private revisorer reviderer i all hovedsak foretak som overskrider grensene for revisjonsplikt etter aksjeloven § 7-6, og etter departementets vurdering utgjør dette et naturlig minstekrav. For at vilkåret om «særlig tilfelle» skal være oppfylt må praksisen derfor også ha bestått i revisjon av minst to regnskapspliktige foretak som overskrider de til enhver tid gjeldende grensene for revisjonsplikt etter aksjeloven § 7-6 (1) og forskrift gitt med hjemmel i denne.

Det følger både av gjeldende rett og revisjonsdirektivet at praksisen må foregå under veiledning av en statsautorisert revisor. Det er dermed den statsautoriserte revisoren som må bekrefte at den aktuelle praksisen er i tråd med det som er nevnt ovenfor. Den statsautoriserte revisoren må også bekrefte at de reviderte foretakene er regnskaps-, skatt- og merverdiavgiftspliktige, og at de overskrider grensene for revisjonsplikt i aksjeloven § 7-6 (1) og forskrift gitt med hjemmel i denne.

Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om lovforslaget senere.

Les også: Revisorforeningens gjennomgang av de 12 viktigste endringene i ny revisorlov

Lenke til Prop. 37 LS (2019-2020) Lov om revisjon og revisorer (revisorloven):

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-37-ls-20192020/id2682333/?ch=1