De avslutter sin artikkel med å gi direkte råd til de interkommunale revisjonsselskapene; «Eierkommunene bør av hensyn til revisjonens uavhengighet derfor undersøke og behandle sine egne varslingssaker uten involvering av revisjonen, og eventuelt nøye seg med å bruke kommunerevisjonen som eksternt varslingsmottak».
Vi har lest artikkelen med interesse, og føler behov for å få utdypet enkelte spørsmål og forhåpentligvis få tydeliggjort hvordan en kommunerevisor bør forholde seg til tematikken.
Mottak av varsel
Er kommunerevisjonen etter loven å betrakte som en varslingskanal for arbeidstakere som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten (i kommunen eller kommunalt eid selskap, heretter felles omtalt som kommunen)? Altså om kommunerevisjonen kan motta varsel og ta ansvar for at disse får en forsvarlig oppfølging?
Vi kjenner ikke til at revisjonsenheter per i dag har stående oppdrag for kommunen som varslingsmottak, eller at de er en del av kommunens system for varsling (jfr. varslingsrutiner). Skulle det mot formodning finnes slike avtaler og ordninger, så vil dette opplagt være en trussel mot revisors uavhengighet dersom man skulle få i oppdrag å vurdere kommunens arbeid med varsling (eks forvaltningsrevisjon). Den samme trusselen mot revisors uavhengighet vil kunne oppstå dersom revisor har gitt detaljerte råd om hvordan kommunen skal innrette sitt arbeid med varsling i virksomheten. Altså, man løper en risiko for å på et senere tidspunkt skulle vurdere eget arbeid og egne råd. Om man allikevel havner i en slik situasjon, så må revisor si i fra seg oppdraget på bakgrunn av sin uavhengighetsvurdering. En uavhengighetsvurdering blir gjort for alle typer oppdrag.
På den andre siden har vi erfaring med at vi blir kjent med forhold som kan betegnes som kritikkverdige gjennom vårt arbeid, enten som beskrivelser av de aktuelle forhold fra ansatte i kommunen, dokumentasjon eller observasjon av kritikkverdige forhold, eller at vi får eksplisitte varsel med henvisning til arbeidsmiljøloven. I den grad det kritikkverdige forholdet faller inn under revisors ordinære oppdrag knyttet til revisjon og kontroll, så følger man standarder og retningslinjer for oppfølging. Om det kritikkverdige forholdet faller utenfor revisors ordinære oppdrag, så må man sørge for at den aktuelle virksomheten får oversendt og følger opp varselet på en forsvarlig måte. Her kan det være flere aktuelle adressater, avhengig av det kritikkverdige forholdet og hvilket nivå det blir varslet på. Ingen av disse framgangsmåtene kan anses å påvirke revisors uavhengighet i revisjonsoppdraget.
Oppfølging av varsel om kritikkverdige forhold
Avskjærer arbeidsmiljøloven eller kommuneloven revisor fra å følge opp varslingssaker i kommuner? Hovedregelen er, som forfatterne skriver, at arbeidsgiver har plikt til å gjøre tilstrekkelige undersøkelser og iverksette tiltak som sørger for at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Vår erfaring er at revisor i svært liten grad mottar og behandler varsel om kritikkverdige forhold i kommuner, der ledelsen i virksomheten er habil og kompetent til å følge opp med undersøkelser og iverksette tiltak.
I de tilfeller hvor revisor blir bedt om å påta seg oppdrag i varslingssaker, så er dette i hovedsak knyttet til saker hvor kommuneledelse er påvarslet og hvor man ikke har rutiner for ekstern oppfølging.
Revisjon Midt-Norge har håndtert flere slike oppdrag på vegne av våre eierkommuner. Oppdragene kommer da fra kommunestyret selv. Innholdet i disse oppdragene er å gjennomføre undersøkelser som gir et tilfredsstillende faktagrunnlag som beskriver det kritikkverdige forholdet, og å vurdere dette mot aktuelt regelverk. I den grad det omhandler personer (varsler/påvarslet) så gjennomføres en grundig kontradiksjon av faktagrunnlaget.
I sakene vi har håndtert, har det vært engasjert setterådmann, som lager saksframlegg og legger undersøkelsesrapporten frem for kommunestyret. Det er kommunestyret selv som behandler rapporten og på selvstendig grunnlag fatter vedtak om hvilken oppfølging man vil iverksette. Vi er av den oppfatning at disse oppdragene ikke utgjør en trussel mot revisors uavhengighet i forholdet til revisjonsoppdragene vi har i kommunene. Det er en selvfølge at vi som revisor, ikke skal ettergå oppfølgingen av den aktuelle varslingssaken vi selv har undersøkt, og at vi av hensyn til uavhengighet måtte sagt fra oss et slikt eventuelt oppdrag.
Undersøkelser i varslingssaker versus gransking
Hvilken relevans har Advokatforeningens retningslinjer for gransking for spørsmålet om revisors uavhengighet i varslingssaker? Advokatforeningens retningslinjer er rettet mot advokater som gjennomfører private granskninger. Dette er en egen form for undersøkelser med særskilte krav til blant annet sakkyndighet og uavhengighet. I tillegg til Advokatforeningens retningslinjer vil vanlige regler som regulerer advokatvirksomhet gjelde for advokater som gjennomfører granskinger.
Revisjon Midt-Norge har ikke gjennomført granskinger på vegne av våre eierkommuner. Dette skyldes primært at vi ikke får slike forespørsler. Vi er heller ikke omfattet av reglene som regulerer god advokatskikk. Kravene til revisor fremgår av kommunelov og forskrift om kontrollutvalg og revisjon, som i hovedsak stiller krav om uavhengighet.
Kommunal eller interkommunal – spiller det en rolle?
Har kommunerevisjonens organisering betydning for mottak og oppfølging av varslingssaker? Artikkelforfatterne i Kommunerevisoren nr. 2/2020 retter en direkte anbefaling til eierkommunene i interkommunale revisjonsenheter. Vi undrer derfor både på den rettslige og den praktiske årsaken til hvorfor det gjøres et slikt skille med tanke på organisering av kommunal revisjon.
Hvorvidt kommunens valgte revisor er ansatt i kommunen, er en interkommunal revisjonsenhet eller et privat revisjonsselskap, så er man per definisjon uavhengig av kommunens administrasjon (og ev. selskapets ledelse). Kommunestyret er kommunens øverste kontrollorgan, og kontrollutvalget fører den løpende kontrollen med kommunens virksomhet (også kommunens eierinteresser i selskaper). Revisor vil uansett organisasjonsform arbeide på direkte oppdrag for disse folkevalgte organene.
Dersom revisor har et fast oppdrag om varsling (f.eks. varslingsmottak, varslingssekretariat eller tilsvarende) i virksomheten, er ikke revisor uavhengig i en revisjon av systemet for varsling i virksomheten. Dersom revisor mottar varsel som en del av det ordinære revisjonsoppdraget, så vil man følge opp dette i henhold til standarder. Dette gjelder uansett organisasjonsform, og man vil overbringe informasjon på en forsvarlig måte til både den reviderte virksomheten og oppdragsgiver.
Kommuneloven, forskrift og god kommunal revisjonsskikk skiller ikke i uavhengighetsspørsmålet når det gjelder organisasjonsform for valgt revisor.
Kommuneloven, forskrift og god kommunal revisjonsskikk skiller ikke i uavhengighetsspørsmålet når det gjelder organisasjonsform for valgt revisor.
Oppsummert
Vi innledet med å referere artikkelforfatterne i Kommunerevisoren nr. 2/2020. De var av den oppfatning at kommunene bør undersøke og behandle egne varslingssaker uten involvering fra revisjonen, da dette truer revisors uavhengighet. Vår oppfatning er at kommunene i hovedsak håndterer varslingssaker selv, ikke fordi det truer uavhengigheten til revisor, men fordi det er nettopp det arbeidsmiljøloven foreskriver. Det finnes allikevel tilfeller hvor revisor blir bedt om å undersøke varslingssaker. Vårt råd er at dette forankres i kommunestyret som øverste kontrollorgan (og ev. kontrollutvalget). Det er en selvfølge at revisor i etterkant må avstå fra å kontrollere om den aktuelle varslingssaken ble håndtert forsvarlig.
Vår oppfatning er at kommunene i hovedsak håndterer varslingssaker selv, ikke fordi det truer uavhengigheten til revisor, men fordi det er nettopp det arbeidsmiljøloven foreskriver.
Videre skriver artikkelforfatterne at kommunene eventuelt får nøye seg med å bruke kommunerevisjonen som varslingsmottak. Dette vil vi hevde er en mye større trussel mot revisors uavhengighet, da man vil inngå i kommunens faste system for håndtering av varslingssaker. Her vil i så fall revisor løpe risiko for å måtte si ifra seg alle revisjonsoppdrag knyttet til varsling i den aktuelle kommunen. Tilsvarende dersom revisor gir detaljerte råd om innhold i varslingsrutiner.
Vi har også påpekt i dette innlegget at analogien til gransking virker noe forvirrende og at vi ikke helt ser relevansen av å skille på valgt revisors organisasjonsform med tanke på uavhengighet i varslingssaker. Vi håper Samfunnsbedriftene (tidl. KS Bedrift) kommer tilbake med supplerende opplysninger, slik at den primære målgruppen for Kommunerevisoren på en god måte kan vurdere egen uavhengighet knyttet til varsling i sine oppdrag.
Artikkelforfatterne har også kommentarer til håndtering av varsel internt i revisjonsenhetene, til dette er det bare å bemerke at primærmålgruppen for Kommunerevisoren bør sjekke at rutinene er tilgjengelig på egen arbeidsplass, og at de svarer ut kravene i gjeldende arbeidsmiljølov.
Lenke til Kommunerevisoren nr. 6/2020: