Tilliten til norske myndigheter er høy, det gjelder både til lokale og nasjonale myndigheter og til så vel den politiske som administrative delen av institusjonene. I en nylig undersøkelse fra Transparency International Norge (TI-Norge), Global Corruption Barometer, oppgir 80-90 prosent av de spurte at de har stor tillit til at aktørene undersøkelsen favner, gjør en god jobb. Aktørene det gjelder er henholdsvis nasjonale og lokale myndigheter, politiet og domstolene. Bildet sammenfaller med en rekke andre undersøkelser, altså at det er en høy tillit i det norske samfunnet.
Les også: Befolkningen i Norge har høyere tillit til myndighetene enn innbyggerne ellers i Europa har
Den nylige innbyggerundersøkelsen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) viser også at mange har høy til de offentlige institusjonene, selv om det er noe variasjon institusjonene imellom.
På samme tid viser undersøkelser også et litt annet bilde. I den nevnte undersøkelsen fra TI-Norge svarer 44 prosent at de frykter gjengjeldelser ved å rapportere om korrupsjon. Utvalget er trukket tilfeldig i befolkningen, og det framgår ikke hvilken sammenheng det er knyttet opp til.
I KS Lokaldemokratiundersøkelse 2017/18 kommer det frem at mange innbyggere mener at de med gode personlige forbindelser i kommunen, bedre får ivaretatt sine interesserer. Samtidig, resultat i samme undersøkelse viser at innbyggerne ikke tror at folkevalgte misbruker sin makt til egen fordel. I DFØs innbyggerundersøkelse framkommer det at over halvparten av de spurte tror det forekommer nepotisme (i form av favorisering venner/familie) i egen kommune. 38 prosent svarer at de tror det forekommer korrupsjon i kommunen.
Det er altså et sammensatt bilde som de ulike undersøkelsene viser – sammen med høy tillit ses også noen utfordringer. Etikkutvalget mener disse undersøkelsene understreker hvor viktig det er at kommunene holder høy og kontinuerlig oppmerksomhet på det tillitsskapende arbeidet. Temaer knyttet til etikk og antikorrupsjon må jevnlig settes på dagsorden, og søkelyset bør rettes mot det som kan forbedres.
Etikkutvalget oppfordrer folkevalgte til å vise åpenhet om forhold som kan stå i veien for at det fattes korrekte avgjørelser uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Det gjelder åpenhet rundt hvem folkevalgte har kontakt med. Det må være høy bevissthet rundt demokratiske utfordringer knyttet til lobbyisme og påvirkning fra næringslivsaktører og andre. Åpenhet i tilknytning til offentlige anskaffelser - ved konkurranser og tildelinger, er et annet eksempel på viktig korrupsjonsforebyggende aktivitet.
For at medarbeidere skal våge å si fra om kritikkverdige forhold kreves gode varslingsordninger. Det er også mulig å ha tiltak som går utover lovens krav, som for eksempel egne tipsmottak for innbyggere. Den som varsler har etter loven vern mot gjengjeldelse. Også den varselet gjelder skal ivaretas. Denne har rett både til innsyn i påstandene og til å gi sin versjon, i tillegg til rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø under håndtering av varselet. Kommunene bør ha ordninger som klargjør om en sak er et varsel, eller om det handler om et avvik.
I rapporten fra TI-Norge pekes det på noen punkter for veien videre for et aktivt antikorrupsjonsarbeid. Etikkutvalget mener at punktene i en noe justert form kan være gode råd for kommunenes arbeid.
Etikkutvalgets sju anbefalinger til kommunen:
- Å sørge for full åpenhet i alle beslutningsprosesser slik at befolkningens tillit og deltakelsesmulighet styrkes, og det blir mulig å stille myndighetene til ansvar.
- Å beskytte alle som avslører korrupsjon og styrke varslervernet. Rettighetene til den det varsles på skal også ivaretas.
- Å forhindre utilbørlig påvirkning på beslutningsprosesser ved å ha stor bevissthet og full åpenhet om lobbyvirksomhet og politisk press.
- Å redusere muligheten for korrupsjon i offentlige anskaffelser ved å innføre åpne registre over konkurranser og tildelinger.
- Å utvikle antikorrupsjonsprogrammer i kommuner og fylkeskommuner og formidle til innbyggere og leverandører hvordan antikorrupsjon praktiseres.
- Å gjennomføre opplæring av ansatte på alle nivåer i forebygging og respons på korrupsjon
- Håndheve brudd på korrupsjonslovgivning
Kilde: KS