Gjennom hele koronapandemien har jeg vært opptatt av å øke bevisstheten om barns rettigheter slik at barn og unge skal bære minst mulig byrde. Jeg har gjentatte ganger påpekt at smitteverntiltakene ikke måtte resultere i større inngrep i rettighetene enn det som var nødvendig og forholdsmessig.
Barnets beste som et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barn er tatt inn i Grunnloven. Det samme gjelder retten til utdanning, barns rett til å bli hørt og barnets rett til omsorg og beskyttelse. Disse rettighetene er tatt inn i Grunnloven fordi Stortinget har ønsket å fremheve dem som grunnleggende rettigheter. Det innebærer at det skal mye til for at myndighetene kan innføre tiltak som begrenser disse rettighetene.
Tiltaket må ha hjemmel i lov, ha et legitimt formål og tiltaket må være nødvendig i et demokratisk samfunn.
Det er tre grunnvilkår for å kunne gripe inn i grunnleggende rettigheter. Tiltaket må ha hjemmel i lov, ha et legitimt formål og tiltaket må være nødvendig i et demokratisk samfunn. Koronakommisjonen påpekte at det har vært utfordringer i myndighetenes vurdering av om smitteverntiltak skulle gjennomføres og på hvilken måte. I tillegg til spørsmålet om lovhjemmel, har det vært helt sentralt at tiltakene ble ansett som nødvendige. Etter mitt syn ligger den største utfordringen i vilkåret om at et tiltak skal være nødvendig.
Vurderingen av om et tiltak er nødvendig krever tre steg – det skal vurderes om mindre inngripende tiltak vil være tilstrekkelig og om inngrepet er forholdsmessige overfor ulike grupper i samfunnet. Dersom tiltaket anses som nødvendig og forholdsmessig, må beslutningstakerne til slutt vurdere hva som bør settes inn av kompenserende tiltak. Vurderingene som er gjort skal dokumenteres for å sikre at beslutningene kan overprøves og være gjenstand for demokratisk kontroll.
Vurderingene som er gjort skal dokumenteres for å sikre at beslutningene kan overprøves og være gjenstand for demokratisk kontroll.
Ett år med pandemi har hatt store konsekvenser for barn og unge. Tiltakene som ble satt i verk førte til at barn og unge opplevde store begrensninger i sine grunnleggende rettigheter, for eksempel retten til utdanning som er fastsatt i Grunnloven § 109. For mange ble hjemmeskolen den nye skolehverdagen. Det sosiale fellesskapet ble begrenset. Tilgangen til fritidsaktiviteter forsvant delvis eller helt. Samtidig forsvant tilgangen til helsesykepleiere og annen helsehjelp. Dette rammet særlig barn i sårbare situasjoner.
Barn lever ikke livene sine i en sektor. Det er det samlede tilbudet som er avgjørende for barnet. Likevel har vi i liten grad sett risikovurderinger på tvers av sektor. Da mangler biter av viktig kunnskap.
Men barn og unge har ikke bare vært utsatt for en pandemi. De er også en ressurs som myndighetene må lytte til for å håndtere pandemien på en god måte. Barn og unge kjenner sin situasjon best, og har kunnskap som er viktig for myndighetene.
Grunnloven bestemmer at barn har rett til å bli hørt i alle saker som berører dem. Beslutninger om tilgang til opplæring, psykisk helsehjelp og fritidsaktiviteter berører barn. Likevel har ikke barn og unge blitt hørt. Det er et brudd på deres rettigheter.
... jeg har verken hørt eller sett analyser av konsekvensene for barns rettigheter som tilsvarer lovens krav.
Gjennom pandemien hørte jeg ofte at barn og unge var prioritert, og at de skulle skjermes ved innføring av tiltak. Men jeg har verken hørt eller sett analyser av konsekvensene for barns rettigheter som tilsvarer lovens krav.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 1/2022: